Gullverket
Et tilfeldig gullfunn i 1750-årene fikk store konsekvenser for gruveindustrien i Eidsvoll de påfølgende drøye 150 årene, med en rekke mislykkete forsøk på å finne den store gullskatten som man trodde gjemte seg i berget.
Gullverkets historie kan føres tilbake til 1738 da Det Odalske kobberverk satte i gang prøvedrift i Gullkisgruva ved Hoelssjøen. Dette varte frem til 1751 da kobberverket ble lagt ned. Noen år senere fant Ole Knutsen Viborg en gullklump i nærheten av de gamle kobbergruvene, og dette fikk store konsekvenser for videre invisteringer i gruvene i området.
I 1758 ble det bestemt at staten skulle satse på å utvinne gull fra malmen i gruvene, og store invisteringer ble gjennomført. Det ble bygd veier, demmet opp dammer, sagbruk, pukkverk og renner til vannhjul. Malmen ble ført fra gruvene i Eidsvoll for videre bearbeiding i Kongsberg. Det ble imidlertid funnet lite gull. I 1773 ble driften av gruvene stoppet opp på grunn av for stort underskudd. Alle ga imidlertid ikke opp, og i 1778 satser man på nytt med store invisteringer. Underskuddet fortsatte, og ble til slutt for stort nok en gang. I 1783 stengte staten gruvene. Det sies at staten invisterte 45 500 daler og kun tjente 3 200 daler på gruvedriften i perioden 1758 - 1783.
Nå startet en ny fase i gruvedriften, med private eiere. Den største kapitalherren i bygda, Bernt Anker, og den tidligere verkstedsinspektøren Erik Otto Knoph, gikk sammen og kjøpte gruvene i 1786. Etter hvert ble Bernt Anker eneeier. I denne fasen av gruvedriften ble det nok en gang gjort store invisteringer for driften, uten at dette ga store resultater. I 1790 ble det slutt med å forsøke å utvinne gull, og man satset på å drifte et rent kobberverk. I 1811 tok også dette slutt. Bernt Anker skal ha tapt 100 000 daler på gruvedriften.
Gruvene lå nå brakke i 85 år, før neste fase tok til. I 1896 kjøpte brødrene Hartvig og Carl Bache-Wiig gullverket, men allerede året etterpå solgte de til det engelske selskapet The Golden Mint Mines Limited for hele 400 000 kroner. Det ble nå foretatt omfattende invisteringer og oppgraderinger av driften. Rundt århundreskiftet var hele 120 mann i arbeid. Men, bergverket gikk fortsatt med underskudd. Det beste året kunne bedriften skilte med å ha utvinnet 50 kg gull og 100 kg kobber - men selv det året gikk driften i underskudd. I 1903 var selskapet konkurs. Året etter prøvde nok et selskap, The Brustad Mines Limited, et siste forsøk på å få utvinnet gull og kobber i gruvene, uten at dette lyktes. I 1907 ble også dette siste selskapet meldt konkurs, og siden har ingen for alvor prøvd seg på organisert utvinning av gull og kobber i disse gruvene i Eidsvoll.
Se kart over Gullverket
Litteratur:
Halvorsen, H., og T. Ø. Lunde.
2001 Nordre og østre Gullverket. Eidsvoll.
|