|
||||
 |
 |
historie (nyere tid) |  |
|
|
|
|||||
Feiring jernverk Feiring Jernverk er et eksempel på norsk industrihistorie som ikke har fått stor oppmerksomhet i historiebøkene. Som Gunnar Thuesen skriver: "Det var et beskjedent lite anlegg med høyst ubetydelig produksjon i den korte tiden det var i drift " (Thuesen 1980:80 (s. 38 i pdf-lenke nedenfor)). Til tross for den beskjedne rollen som dette jernverket har spilt på nasjonalt plan, har den vært en viktig brikke i den lokale historien til Feiring. Gunnar Thuesen og Jan Debes tok på seg jobben med å dokumentere sporene etter jernverket på Feiring i 1950-51, slik at de ulike bygningene er nå målt inn og kartlagt (se kart under). Det ble også danne et selskap for å bevare restene etter jernverket i 1964, og arbeidet med restaureringen sto klar i 1970.
Feiring Jernverk ble anlagt i 1798. Bakgrunnen må ses i relasjon til Eidsvoll Verk, som Carsten Anker hadde kjøpt opp 1793 og gjort i stand etter en lengre tid med forfall. Blant annet ble det behov for en ny masovn, og det ble da bestemt at denne ovnen burde plasseres et sted med god tilgang til naturressurser som skog. Valget falt på Feiring. I 1797 ble det kjøpt opp fossefall og grunn ved Feiring og anleggsarbeidet ble satt i gang. Anlegget ble lagt ved Torgundsrudelva. Elva alene var for liten til å drifte både masovn og pukkverket, og det ble derfor bygd opp flere demninger langs elva. Det ble også bygd demninger ved selve jernverket til materialsaga og til kvernbruket.
Feiring Jernverk sto klar i 1806, men det var vanskelig å få både dyktige fagfolk og råmateriale i form av kull for å drifte verket. Store deler av året sto masovnen ubrukt, og Feiring må ha vært en stor økonomisk byrde for Carsten Anker. Driften på jernverket ble stanset i 1818. Jernverkene på Eidsvoll og Feiring hadde opprinnelig vært del av en større plan som Carstan Anker hadde for utnyttelse av naturressurser i området. Dessverre for han sto ikke utbyttet til forventningene, og Anker måtte til slutt melde seg økonomisk konkurs i 1822. Dette ble slutten for Feiring jernverk. De nye eierne på Eidsvoll Jernverk var primært interessert i å videreutvikle sagbruks - og mølledriften, og dette medførte at Feiring ble liggende ubrukt. Tekst er basert på og illustrasjoner er hentet fra artikkelen "Feiring jernverk" av Gunnar Thuesen i Årbok for Romerike historielag 1980:80-118 (s. 38-57 i pdf).
Internett:
|
