|
||||
 |
 |
Historie (nyere tid) |  |
|
|
|
||||
Eidsvollbygningen I 1814 tilbragte 112 personer seks uker i direktørboligen på Eidsvoll Værk for å utarbeide datidens mest liberale grunnlov. Med dette har Eidsvollbygningen fått en viktig plass i norsk histore. Eidsvollbygningen var direktørboligen til Eidsvoll Værk, og eieren av Eidsvoll Værk var Carsten Anker. Det hadde over en tid vært et vennskap mellom tronarving prins Christian Frederik og Anker, da det ble bestemt at denne bygnignen skulle fungere som arbeidssted for utarbeidelsen av landets nye grunnlov. Begrunnelsen, bortsett fra at tronarvingen var kjent med bygget, var at det var staselig nok og stort nok til et slikt oppdrag, og ikke minst lå det praktisk til for tilreisende fra både nord og sør. I alt var det 112 personer som møtte på Eidsvollbygningen for å utarbeide Norges Grunnlov. Det var ikke rom for overnatting til alle, så representantene ble plassert hos bønder rundt om i bygda. Dette skal ha bidratt til en del forargelse, ettersom boforholdene var trange og reiseveien kunne være svært lang på de dårlige veiene. Til sammen tilbragte representantene seks uker i Eidsvoll for å få ferdig arbeidet med å lage datidens mest liberale grunnlov. Samtidig ble prins Christian Frederik valgt til konge i et selvstendig Norge 17. mai 1814.
Selve bygget er et to etasjes midtgangshus i panelt lafteverk fra 1770, med rektangulært grunnplan. Bygget er lagd etter klassisistiske prinsipper*. Det finnes lite informasjon om selve bygget før Carsten Anker tok over og gjorde noen endringer. Anker bygde på huset i perioden 1798 - 1802, blant annet ved å legge til to nye fløyer. Til sammen var grunnarealet på eidsvollbygningen på nærmere 2000 m². I 1814 sto selve Rigssalen uferdig. Anker hadde et ønske om å kopiere et av rommene til slottet i Versailles, men planene ble aldri realisert. Det ble gjort noen provisoriske løsninger for at rommet skulle se noenlunde presentabel ut når de 118 representantene møtte opp - blant annet ble veggene dekorert med granbar. Interiøet i huset var av svært høy kvalitet. Vegger og tak var dekket av silketapet, gobeliner, veggmalerier og lysekroner. Det fantes også to bibliotek med til sammen 5000 bind, de fleste borte i dag. Biblioteket inneholdt dessuten hemmelige dører som førte til forskjellige deler av huset. Parken rundt er på ca. 30 mål, og er lagd i en enkel stil. Det skal ha blitt anlagt hage her allerede i 1688, og i 2007 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser for å finne tilbake til den opprinnelige form og karakter på hageanlegget. De siste endringen på hageanlegget ble gjort på 1950-tallet.
Carsten Anker opplevde økonomiske porblemer med Værket, og i 1822 så han det nødvendig å selge både Eidsvoll Værk og selve Eidsvollbygningen til engelskmenn. Det meste av interiøret ble solgt på auksjon, men mye er kommet tilbake i ettertid. En del av dagens interiør er også lånt fra Palèet i Oslo, som var bolig for Carsten Ankers fetter - Bernt Anker. Salget av Eidsvollbygningen i 1822 vakte store protester blant befolkningen - bygget hadde stor nasjonal verdi og betydde mye for den norske identitetsfølelsen. I 1837 ble det nedsatt en komitè som skulle sørge for pengeinnsamling for å kjøpe bygget tilbake. I 1851 ble bygget gitt til den norske stat i gave, og i 1900 ble det omgjort til et museum. I dag er Eidsvoll 1814 et flott og moderne museum med galleri, publikumssenter (Wergelands Hus) og kafè. Sjekk ut museets nettsider for mer informasjon.
* Klassisismen er en fellesbetegnelse på de stilretningene i historien som har hatt hentet inpsirasjon fra antikkens Hellas og Roma. Klassisismen, eller nyklassisismen, oppstod da utgravningen av Pompeii i 1748 inpspirerte til klassisk arkitektur med fokus på rene linjer, søyler m.m. Innenfor Klassisismen er det to stilvarianter: revolusjonær klassisisme - en fransk stilperiode på slutten av 1700-tallet som er preget av elementære geometriske former, og empire - en stil oppkalt etter Napoleons keiserdømme (han ble kronet til keiser i 1804). Napoleons slott, Malmaison, ble bygget i en stil som senere ble kalt empire, med sterkt fokus på det horisontale. Empirestilen i Norge er satt til ca. 1810 - ca. 1850. Både Det kongelige slott og Universitetsbygget i Oslo ble bygget i empirestilen.
Les også artikler om Eidsvoll Værk og Bøhnsdalen Mills på Kulturnettets sider.
Se kart over Eidsvollbygningen
Internett:
Litteratur: Bull, Edvard. Gunnarsjaa, Arne. Lange, Albert J.
|
