|
||||
 |
 |
historie (Fornminner) |  |
|
|
|
|||||||||||||||
Fornminner i Akershus Det er i dag registrert over 3000 automatisk fredete lokaliteter (fornminner) i Akershus, og hvert år øker antallet som et resultat av arkeologiske registrering og utgravninger. Nedenfor kan du få en rask innføring i Akershus sin forhistorie, og du kan lese om utvalgte fornminner i din kommune.
Sjekk ut fornminner i din kommune:
En kort forhistorisk gjennomgang av Akershus Akershus kan vise til noen av de eldste boplassene på Østlandet, nemlig Stunner i Ski og Durud i Enebakk, som begge er over 10 000 år gamle. På denne tiden var kun deler av Follo isfritt og var et kystlandskap. I Ås kommune finner vi Nøstvetboplassen som har gitt navn til en hel periode i den eldre steinalderen i Norge.
Den eldste steinalderen i Akershus varer frem til ca. 4000 f.Kr, da jordbruket så smått blir introdusert og som markerer starten på den yngre steinalderen. Frem til nå har ervervet bestått av jakt, fiske og sanking. Jordbruket introduserer en økende grad av bofasthet. I løpet av bronsealder og tidlig jernalder får man gårdbosetninger med innmark og utmark. Bronsealderen strekker seg fra ca. 1800 f.Kr til ca. 500 f.Kr. Perioden er den første metallbrukende perioden i forhistorien, selv om kobber og bronse var kjent hos enkelte grupper i Norge i yngre steinalder. Bronse var et eksklusivt og kostbart materiale, som kun de rikeste bøndene kunne anskaffe seg. Det har generelt vært lite arkeologisk materiale fra bronsealderen i Norge, men dette er i ferd med å bedre seg som et resultat økt arkeologisk aktivitet og bedrede metoder. Denne trenden er også gjeldende for Akershus, der vi nå kan vise til både bosetningsspor, graver, helleristninger og gjenstandsfunn fra bronsealderen.
Jernalderen i Norge går fra ca. 500 f.Kr til innføringen av kristendommen ca. 1030 e.Kr. Dette er en lang periode hvor det skjer veldig mye ute i Europa som får følger også her i Akershus. Vi deler jernalderen inn i disse periodene:
Førromersk jernalder blir også kalt Keltertid, da den germanske folkegruppen var styrende for mye av det som skjer i denne perioden. Navnet Førromersk jernalder, sier også litt om den påfølgende 400 årene som blir styrt av Romerne. De første århundrene i førromersk jernalder i Norge er i stor grad en gradvis overgang mellom bronsealder og jernalder, da jernet kun blir tatt i bruk i begrenset grad av befolkningen. Rett før år 0 ser man at mengden jern i omløp øker betraktelig og man begynner å bruke jern til vanlige redskaper. Dette introduserer den egentlige jernalderen i Norge. Førromersk jernalder er tradisjonelt ansett som en funnfattig periode, blant annet på grunn av gravskikken som besto av flatmarksgraver uten spesielt rikholdige gravgaver. Romertid deles inn i eldre og yngre, og karakteriseres som navnet tilsier av at romerne påvirker det meste som skjer i Europa, inkludert Skandinavia. I løpet av denne perioden begynner man igjen med å gravlegge de døde i gravhauger - en skikk som fortsetter helt opp til kristen tid. Ut resten av jernalderen ser man et stort mangfold i behandlingen av den døde. Brente og ubrente blir lagt side om side, samtidig som flatmarksgraver og monumentale gravminner blir plassert på samme gravfelt. Folkevandringstiden er en periode med store uroligheter grunnet Romerrikets fall, som skaper store gruppervandringer i Europa. I Akershus er den mest kjente fornminnet fra folkevandringstiden Raknehaugen i Ullensaker. Denne gravhaugen er den største i Skandinavia, med hele 77 m i diameter. Det er også kjent flere gullskatter fra denne perioden i vårt fylke. I løpet av Folkevandringstid ser man også introduksjoenen til den spesielle dyrestilen som vil karakterisere Skandinavisk kunst frem til innføringen av kristendommen. Merovingertiden karakteriseres av småkonger i Europa. Innenfor gravskikken introduseres skikken med å begrave de døde i båter plassert i gravhauger. Dette er en periode som er relativt dårlig belagt i Akershus. Merovingertidens start markerer skillet mellom eldre og yngre jernalder i Norge. Vikingtidens start blir ofte satt til år 793 med vikingangrepet på klosteret Lindisfarne i England. Det er en glidende overgang mellom Merovingertid og Vikingtid i Norge, med videreføring av enkelte gjenstandstyper og gravskikk. I Akershus er det registrert en rekke gravminner fra vikingtiden, og det er også funnet en rekke gjenstandsfunn som kan knyttes opp til overpløyde gravhauger fra denne perioden. Algarheim, Hovin og Garder er tre eksempler på store gravfelt fra vikingtiden, og som sannsynlig også har fungert som sentra i denne perioden. I løpet av vikingtid skjer det en økning i bruken av jern til jordbruksredskaper, noe som medfølger en økt utnyttelse av mer marginale jordbruksområder. Middelalderen introduseres i Norge med innføringen av kristendommen. Ofte blir dette skillet satt ved tidspunktet for Slaget ved Stiklestad i 1030. I Akershus er det i dag 99 lokaliteter med middelalderdateringer. Blant disse finnes 14 stående middelalderkirker, og til sammen 19 middelalderkirkesteder. Ofte kan man se at disse middelalderkirkene- og kirkstedene ligger i nærheten av jernaldergravplasser. Det er også kommet inn en rekke gjenstandsfunn som kan føres tilbake til middelalderen i Akershus.
|
