menylinje
historie (fornminner)

STUNNER

Sammen med Durud i Enebakk, er Stunner den eldste kjente boplassen i Akershus. Boplassen hører til kulturkomplekset som kalles Fosnakulturen, og er datert til perioden 9200 – 8800 f.Kr.

Boplassen ble oppdaget av grunneier for over 80 år siden, da han fant flere stykker flint i åkeren. Disse ble tatt med til Oldsaksamlingen i Oslo, som befarte området. Til sammen er det gjennom årene funnet over 700 funn av flint og bergart på denne åkerlappen, og av disse er ca. 50 redskaper. Blant annet har man funnet en rekke flintflekker, som er halvfabrikata som bearbeides videre til pilspisser, skrapere, kniver osv. Det er også funnet økser på boplassen.

Stunner flint
Stunnerboplassen i Ski. © Akershus fylkeskommune Flintfunn fra Stunnerboplassen. © Kulturhistorisk Museum.

Boplassen på Stunner ligger på 165 moh. Da boplassen ble bebodd, har vannet ligget på ca. 162 moh, slik at boplassen har ligget helt i strandkanten. På denne tiden var landskapet helt annerledes. Der det i dag er skog og enkelte svaberg, var det på den tiden et kystlandskap med holmer og øyer, og menneskene som bosatte seg her var helt avhengig av å benytte seg av båt for å ferdes rund. Boplassen i seg selv, lå inne i en godt beskyttet vik på en større øy - «Stunnerøya». Her har det vært god beskyttelse mot vær og vind, samt en grunn vik som har fungert bra som båtopptrekkingsplass. Man har hatt god tilgang på mat i form av skalldyr, sjødyr, fisk og fugl. Boplassen på Stunner har vært en sesongboplass som man brukte i en periode av året gjennom flere generasjoner. Strandhevingen på denne tiden var såpass rask, at man nok har kunnet se landskapet endre seg i løpet av en generasjon. Man har estimert at landskapet hevet seg med ca 10 meter pr 100 år – hvilket fikk store konsekvenser for utformingen av landskapet. Boplassen har på grunn av dette vært brukt i relativt kort periode, sett i arkeologisk sammenheng. Etter noen hundre år, var kystlinjen såpass langt vekk fra selve boplassområdet, at det ikke lenger var attraktivt å bo der.

Boplassen er aldri blitt gravd ut av arkeologer, så selve utstrekningen på boplassen vet vi lite om i dag. Stunnerboplassen står oppført i Fylkeskommunens skilt – og skjøtselsplan over utvalgte fornminner i fylket, og i den forbindelse har man planer om at man i nær fremtid skal foreta arkeologisk registrering i området for å få mer kunnskap om størrelsen på boplassen. Når selve boplassen er avgrenset og dokumentert, er planen videre at Fylkeskommunen skal få satt opp et informasjonsskilt på boplassen.

Se kart over Stunner

Litteratur:
Gustafson, L.
1999 De første fangstfolk i Follo – pionerene på Stunner-øya. Reisen til Akershus – bidrag til fylkets kulturhistorie, red. Swensen, G., s. 17-27. Akershusmuseet. Strømmen.

Gustafson, L.
1998 Steinalderpionerene på Stunner-øya. Den eldste boplassen i Akershus. Follominne Jubileumsårbok 1998, s. 70-80.

Schou, T.
1990 Ski og Kråkstad – inntil omkring 1500. Bind 1 - Forhistorisk tid. Ski kommune. Ski.

Østmo, E., og L. Hedeager (red.)
2005 Norsk Arkeologisk leksikon. Pax Forlag. Oslo.