|
||||
 |
 |
historie (fornminner) |  |
|
|
|
Gravrøysene på Frilset Gravrøysene på Frilsetåsen har vært kjent lenge, men ble først systematisk dokumentert på 1970-tallet. Det samlede antallet ble da 46 gravrøyser, fordelt på ti lokaliteter. De største lokalitetene har hele 14, 10 og 8 røyser samlet i felt. De fleste røysene er runde, men det finnes også seks gravrøyser som er avlange. De fleste er lite markert, men enkelte av gravrøysene er opp til 1,5 m høye. Gravrøysene på Frilset er i hovedsak plyndret, og flere steder kan man i dag se gravkamre blant steinene i røysene.
Det har vært argumentert for at gravrøysene på Frilset er fra yngre jernalder og at de har fungert som bruksrettmarkører i forbindelse med jakt og fangst i området. Denne tolkningen ser imidlertid bort fra det faktum at disse har en klassisk beliggenhet for åsrøysene i bronsealder, hvilket vil si på høydedrag med utsikt mot Vorma, som har vært en viktig vannvei, og dalstrøkene nedenfor. At det kan ha vært flere referansepunkter for plasseringen av røysene på Frilsetåsen må anses som sannsynlig. Man kan allikevel ikke fullstendig utelukke at gravrøysene også kan ha fungert som bruksrettsmarkører i jernalderen. Det ene utelukker imidlertid ikke det andre. Gravrøyser kan ha hatt en svært lang brukstid som symboler, og selve symbolikken knyttet opp mot gravminnene kan også ha endret funksjon med tiden. Fra å primært være et punkt hvor man fikk kontakt med guder/forfedre kan betydningen av gravminnet har endret seg med nye behov for markering av bruksrett av områder. Man kan heller ikke se bort fra at mengden med røyser i området kan være en indikasjon på at plasseringen av gravminner i området kan ha oppstått i bronsealderen, og tatt opp igjen i jernalder for å videreføre legitimering av rettigheter. Dette vil forklare hvorfor det finnes så forskjellige størrelser og former på røysene, hvorfor noen ligger alene og hvorfor noen er plassert i relativt store felt.
Litteratur:
|
