|
||||
 |
 |
historie (arkeologi) |  |
|
|
|
Gull og ritualer på Stavi i jernalderen Under grøftearbeid på Stavi i Eidsvoll i 1882 dukket det opp en av Norges flotteste gullskatter fra folkevandringstid (ca. 400 – 600 e.Kr). Skatten besto av ti gullbrakteater, tre gullbeslag til sverd, en fingerring og fem spiralringer av gull, en gullbarre og to mindre gullbiter. Til sammen veide hele skatten over 400 gram. Gullgjenstandene er blitt lagt ned i en myr eller bekk, og må defineres som et offerfunn (depot) til gudene.
Skatten ble funnet på gården Stavi. Opprinnelsen til navnet er noe usikkert, men det er sammensatt av ordene «stafr» og «eid». Ordet stav kan være en henvisning til landskapsformen i området, men det kan også knyttes opp til hedenske gudebilder. Man vet at disse gudebildene ofte ble kalt stav i førkristen tid. Ordet eid betyr et smalt landstykke som forbinder to bredere områder, eller et område hvor man kan ta seg over land ved fosser eller stryk. Området har i så måte vært et viktig overgangssted i jernalderen. Hva Staviskatten indikerer og hvorfor den var lagt ned akkurat der den ble, har vært et diskutert emne. Enkelte har sett på selve verdien i materialet og hevdet at denne type skatt viser at man hadde en storgård her. Andre har sett på selve lokaliteten, og mener at skatten er et offer til gudene og er ment som en beskyttelse mot kaoskreftene i verden. Spesielt er det den store andelen av gullbrakteater som vinkler teorien i denne retningen. Skatten er lagt ned i et område som må defineres som en grense mellom den kultiverte innmarka og den ville utmarka. Kanskje var skatten lagt ned for å hindre de farlige kreftene i utmarka innpass i menneskenes verden. Ved arkeologiske undersøkelser ved Staviområdet i 2000 ble det avdekket et kokegropsfelt bestående av 12 kokegroper, samt et par groper med uviss funksjon. Slike kokegropsfelt er en indikasjon på at området har spilt en rolle innenfor den utøvende kult, i forbindelse med ritualer eller sosiale sammenkomster. Mangelen på klare bosetningsspor vitner også om at dette aktivitetsområdet ikke har vært av bosetningskarakter, men heller må knyttes opp til det sakrale. Kokegropene ble datert til yngre romertid (ca. 200 – 400 e.Kr), og er i så måte noe eldre enn selve gullgjenstandene. Dette viser at området har vært av rituell viktighet over flere hundre år. Funnene ved Staviområdet vitner om at dette har vært et viktig regionalt samlingssted. Området har hatt sentral beliggenhet i forhold til datidens veifar, og har i så måte vært et naturlig samlingsspunkt for seremonier av sosial og/eller religiøs art. Se også gullskatten på Tøyen øvre i Aurskog-Høland.
Litteratur: Wiker, G.
|
