Sjakting av kabeltrasè på Eidsvoll prestegård

Høsten 2007 sjaktet arkeologer ved Akershus fylkeskommune på Eidsvoll prestegård og fant over to tusen år gamle spor etter jordbruk.

I forbindelse med føringen av en telekabel for Telenor mellom Bøn og Eidsvoll ble det utført arkeologiske forundersøkelser på Eidsvoll prestegård høsten 2007 for å se om trasèen kom i konflikt med automatisk fredete kulturminner.

Eidsvoll prestegård kan trolig dateres tilbake til grunnleggelsen av Eidsvoll kirke på 1200-tallet. Prestegården er også kjent for Wergelandfamiliens tilknytning. HenrikWergeland og Camilla Collett bodde på gården i perioden 1817-1848 da faren Nicolai Wergeland var prest i Eidsvoll kirke.

Jordet på Eidsvoll prestegård med sjakting i bakgrunen. Fotograf M. Johansson. © Akershus fylkeskommune

Det berørte området omfattet deler av et jorde som ligger vest for gårdstunet på Eidsvoll prestegård, og syd for Eidsvoll kirke. Det ble lagt en sjakt fra Camilla Colletts vei til skogholtet i sydvestlig del av jordet. Sjakten var én meter bred og 140 meter lang. I denne smale sjakten kunne man i profilveggen se et tydelig mørkere lag som kan føres tilbake til tiden da åkeren ble ryddet for første gang. Kull fra dette dyrkninslaget forteller oss at dette jordet ble ryddet for å drive jordbruk en gang mellom 380 f.kr til 170 f. kr, altså for over to tusen år siden. Dette er spennede informasjon for arkeologene, som vet lite om den delen av Akershus' forhistorie som vi kaller førromersk jernalder (ca. 500 f.Kr - 0). Førromersk jernalder utgjør den aller eldste delen av jernalderen.

Oversiktsfoto over sjakten på Eidsvoll prestegård. Fotograf M. Johansson. © Akershus fylkeskommune	Dyrkningslaget som er datert til førromersk jernalder synes som en mørkere (kullholdig)stripe nedest i profilen. Fotograf M. Johansson. © Akershus fylkeskommune

Se kart over Eidsvoll prestegård