|
||||
 |
 |
historie (arkeologi) |  |
|
|
|
Stilarter i skandinavisk jernalder
Folkevandringstid (400 – 600 e.Kr) Sjörupstil . Stilen er oppkalt etter et funnsted i Skåne der det ble funnet et beslag av en stil som mulig har østlig opprinnelse. Stilen karakteriseres blant annet av spiralmønster, og har mye til felles med den samtidige Nydamstilen. Sjörupstilen er i bruk på 400-tallet e.Kr. Nydamstil. Stiltypen er navngitt etter et offerfunn fra Nydam mose i Slesvig. Det mest karakteristiske er spiralmotivet. Med Nydamstilen kommer også de første innslagene av dyrestilen. Nydamstilen blir benyttet på 400-tallet e.Kr. Den svenske arkeologen Bernhard Salin var den første som lagde en oversikt over den germanske og den spesielle nordiske dyreornamentikken som dukket opp i folkevandringstid og som fortsetter gjennom yngre jernalder. Han delte inn de første dyrestilene inn i tre: Salins stil I. Mot slutten av 400-tallet er dyrestilen fullt utviklet. Gradvis blir dyrefigurene mer stiliserte og fortrenger spiralornamentikken fullstendig. Stil 1 var fellesgermansk og utbredt over det meste av Europa, men med rikest utfoldelse i Vest-Skandinavia. Typisk for stilen er at dyreornamentikken dekker hele flaten. Stilen er ofte brukt på Relieffspenner, mindre draktspenner, hektespenner, sverd og sverdskjedebeslag. Stilen benyttes i hovedsak på 500-tallet e.Kr.
Merovingertid (600 - 800 e.Kr) Salins stil II (600-tallet). Denne stilen består av dyrefigurer, der dyrehoder og lemmer av dyr henger sammen etter prinsipp fra båndfletningsornamentikken. Fremmede motiver som fuglehoder og villsvinhoder, samt båndfletningsmønster blir ofte brukt. Stilen benyttes på 600-tallet e.Kr. Salins stil III . Denne stilen fortsetter inn i vikingtid. Man ser at stilen er påvirket av irsk-engelsk misjonsvirksomhet. Blant annet ser man en ny form for feltdeling med ornamentale rammelister som krysser gjennom større dekorfelt. Det skjer en videreføring av den tradisjonelle dyrestillen i mer abstrakt form. Stilen benyttes på 700-tallet e.Kr.
Vikingtid (800 – 1030 e.Kr) Osebergstil. Dette er den første vikingtidsstilen, og er hentet fra dekorelementer på gjenstander fra Osebergskipet (datert til 834 e.Kr). Man ser her en ny stil der gripedyret er sentralt. Stilen er dominerende fra slutten av 700-tallet til midten av 800-tallet. Borrestil. Etterfølger Osebergstilen. Stilen har fått navn etter en samling av seletøybeslag av bronse fra skipsgraven på Borre. Ofte er smykker og små gjenstander utført i filigransarbeid (gull- og sølvsmedarbeid). Stilen skiller seg ut fra Osebergstilen ved at det er to typer gripedyr: firbente gripedyr med hundelignende hode sett forfra og med forvridd, båndformet kropp, og et nærmest naturalistisk profilvendt dyr med tilbakevendt hode, nakketopp og lårspiral. Et annet motiv er det maskelignende «Borrehodet» som har trekantet ansikt, halvrunde ører og runde øyne. Stilen er dominerende i andre halvdel av 800-tallet og frem til andre fjerdepart av 900-tallet. Jellingstil. Stilen har fått navn etter et lite sølvbeger som ble funnet i et gravkammer på Jelling på Jylland. Graven er datert til 958 – 59 e.Kr. Stilen brukes i perioden 860-70 – et stykke ut på 900-tallet e.Kr. Stilen er med andre ord samtidig med Borrestilen i starten og med Mammenstilen mot slutten av perioden. Jellingstilen defineres av S-formede bånddyr som danner løkker. Mammenstilen. Navnet er hentet fra et gravfunn fra Mammen på Jylland. Stilen er i bruk siste halvdel av 900-tallet og første fjerdepart av 1000-tallet, og er med andre ord samtidig med Jellingstilen og Ringeriksstilen. Mammenstilen er tolket som en videreutviklet Jellingstil. Dyrene har mer velutviklete og større kropper som virker mer organiske enn i de tidligere stilene. Mammenstilen er et eksempel på hvordan nordisk dyrestil kobles opp med impulser fra det europeiske kontinentet. Ringeriksstilen. Stilen har fått navn etter norske billedsteiner på Hole i Ringerike. I denne stilen kan man blant annet se det store firfotede dyret – en slektning av løven på den store Jellingsteinen. Stilen blir mer vanlig mot slutten av 900-tallet og blomstrer i første halvdel av 1000-tallet. Urnesstilen. Treskjæringer fra den første kirken på Urnes i Luster i Sogn og Fjordane har gitt navn til denne stilen. Karakteristisk er slanke og elegante firbeinte dyr, og tynne, trådlignende bånd som enkelte ganger ender i dyrehoder. Man har også funnet eksempler på denne stilen på alterfrontal i Danmark. Urnesstilen opptrer litt før midten av 1000-tallet, altså i overgangen mellom vikingtid og middelalder.
Litteratur:
|