Skålgroper
Skålgroper er runde groper som er hogget ut i berget. Skålgroper er som regel å finne på helleristningsfelt med figurer, men det finnes også svært mange rene skålgropfelt. Skålgropfelt kan bestå av alt fra en skålgrop og opp til flere hundre. De kan ligge tilsynelatende helt tilfeldig plassert på berget, eller i klare mønstre eller være del av et større figurativt motiv. De finnes i gravkontekster, i tilknytning til åkre og beitemark og i forbindelse med seterdrift på stølsområder oppe i fjellet. I Skandinavia dukker de tidligste skålgropene opp i forbindelse med megalittgraver fra yngre steinalder. Dersom man setter dette i sammenheng med at man i enkelte miljøer benyttet skålgroper til diverse praksis innenfor folkemedisinen helt inn på 1900-tallet e. Kr, så sier dette litt om brukstiden på denne type helleristninger. Man vet ikke helt hvor lenge man har produsert skålgroper i Norge. Man pleier å legge hovedperioden til bronsealder, men man vet at de også er blitt lagd i yngre steinalder og inn i jernalder. Det har vært mange tolkninger rundt skålgropsmotivet. Skålgropen finnes i alle land, og er brukt over en såpass lang periode at de neppe har hatt èn fastlagt betydning. I Skandinavia finnes det nedtegnelser fra nyere tid som forteller om ofringer av fett og sølv i skålgropene for å fremme fruktbarhet og for å overvinne sykdom. At de har hatt en lignende funksjon også i forhistorien synes sannsynlig, og det er i dag stort sett enighet blant arkeologene at skålgropene har hatt en rolle innenfor den fruktbarhetsfremmende kulten. I Akershus har vi en rekke skålgropslokaliteter. Skålgropene er lokalisert på fast berg eller på kampesteiner som er blitt fraktet med isen. De største skålgropsfeltene i Akershus ligger på Skjellerud i Frogn med ca. 240 skålgroper, og ved Krusebyen i Vestby hvor det er dokumentert over 1000 skålgroper.

Skålgropstein på Burud i Bærum. Før mus over bildet for å se detaljer av skålgropene. Skjellerudfeltet til høyre.
Litteratur:
Bengtsson, L. 1999. Skålgropen – det enkleste og mest kompliserte symbolet av alle. Helleristninger i grensebygd. Bohuslän og Østfold, red. Hygen, A-S., og L. Bengtsson, s. 121- 128. Warne Förlag, Sävedalen.
Østmo, E. 1990. Helleristninger av sørskandinaviske former på det indre Østlandet. Universitetets Oldsaksamling Skrifter. Ny rekke, nr. 12. Oslo.
Internett:
Wikipedia
|