|
||||
 |
 |
historie (arkeologi) |  |
|
|
|
|||||
Kullgroper og kullmiler Kullgroper og kullmiler er kulturminner som må ses i relasjon med jernutvinning. Kullgroper er brukt i Norge fra jernalder og middelalder. Kullmilene er av nyere dato, og er brukt i perioden 1500-tallet til inn på 1900-tallet. Kullgroper er blant de mest funnrike kulturminnekategoriene i utmark i Akershus. Kullgropa består av en rund eller rektangulær nedgravning, med tydelig voll rundt. Ofte kan de være lett å forveksle med fangstgroper, men fangstgropene er som regel dypere. Diameteren på kullgroper er stort sett 2-3 m, men kan bli opp mot 10 m. Dybden overstiger sjelden over 1 m. Ofte kan man i profilen se en tynn kullinse etter kullproduksjonen. Kullgroper fungerte ved at man stablet ved i gropa, hovedsakelig furu og bjørk. Etterpå ble veden dekket av torv og jord. Ved å varme opp veden til ca. 270°C ble det igjen forkullede vedrester som kunne brukes til jernutvinning og smiing.
Litteratur: Internett:
|
