|
||||
 |
 |
historie (arkeologi) |  |
|
|
|
|
Fangstanlegg for elg Fangstgroper for jakt av elg finnes i stort antall i skogene i Akershus. Blant annet finnes det mange i Eidsvoll, Nannestad og Hurdal, der det tilsammen er funnet ca. 170 lokaliteter med en eller flere fangstgroper. Disse fangstgropene synes i dag som dype groper i skogsterrenget. Ytre diameter på gropa har vært mellom 5 – 6 m, og opprinnelig har den vært ca. 2 m dyp. På grunn av erosjon og gjengroing synes som regel gropene mindre og grunnere i dag. Det har vært forskjellige typer konstruksjoner av fangstgroper. Først og fremst skiller man mellom de som er jordgravde og de som er bygd opp av stein. De jordgravde finnes over hele Norge, mens de steinbygde i hovedsak finnes i fjellområdene i Sør-Norge. I Akershus er det de jordgravde som er representert. Enkelte av gropene har vært konstruert med en kassefunksjon i bunnen av gropa, som var såpass smal at dyret ikke kunne komme seg ut igjen. Andre groper har hatt et lokk med spalte i, som hindret dyret i komme seg ut. Fangstgropene kan ligge alene, eller i større anlegg med titalls groper. I disse anleggene med mange groper, har det vært bygd opp ledegjerder for å drive elgen i retning fangstgropen. Fangstgropene og fangstanleggene er å finne på tvers av de naturlige elgtrekkene gjennom skogen.
Fangstanlegg for elg har hovedsakelig vært benyttet gjennom jernalder og inn i middelalder. Det finnes imidlertid enkelte eksempler på at fangstanlegg har vært benyttet så langt tilbake som bronsealder, og så langt opp i tid som 1700-tallet. Bruk og bygging av fangstgroper ble forbudt med lov i 1863.
Litteratur: Østmo, E., og L. Hedeager
Internett:
|
