|
||||
 |
 |
historie (arkeologi) |  |
|
|
|
Bronse Bronsealder er den første virkelige metallbrukende perioden i forhistorien. Bronse er en blanding av to stoffer som finnes naturlig: kobber (90 %) og tinn (10 %). Bakgrunnen til bruk av bronse må ses i relasjon til kobberet. Kobberet var blitt utnyttet i Østen i mange tusen år før det blir brukt i bronse. Det finnes eksempler på at kobbergjenstander er blitt kaldhamret (ikke smidd) så langt tilbake som 9500 f.Kr i dagens Irak. Men kobber er et svært mykt metall, og i løpet av flere tusen år utviklet man metoder for å gjøre metallet hardere. En av disse metoden bestod av å legge til tinn i legeringen. Denne tinnbronsen er den som vi kjenner best til i Norge i dag. Bronsealderen her i Norge er satt til 1800 – 500 f.Kr. Bakgrunnen for inndelingen er at antallet bronser øker, og nye trender vinner innpass hos oss som får både religiøse, sosiale og samfunnsmessige konsekvenser. Vi blir del av en europeisk kultur med store fellestrekk i materielt og religiøst uttrykk. Kontakter knyttet opp til byttehandel, ble forsterket og utvidet i løpet av bronsealderen. En av grunnene til at kontakten med Sør-Skandinavia og Europa ble viktig, var at vi i Norge ikke har tinn og kobber naturlig. Dette er råstoffer som måtte importeres. Tinn ble hentet fra Tsjekkia, Italia, Spania, Bretagne og Sørøst-England. Kobber fantes i Sør-Spania, Sørøst-England, Irland, Tsjekkia og i Uralfjellene. Danmark fungerte etterhvert som en mellomstasjon og videreformidler av bronser og råmateriale fra Europa, som nordmenn byttet til seg mot hovedsakelig pels og skinn. Etterhvert ble Skandinavia også en av de fremste innenfor bronsesmiekunsten i Europa. Det finnes flere spor etter at man har drevet bronsesmiing her til lands. Vi finner spor etter klebersteinsformer som har vært benyttet som støpeformer, og man finner små klumper av metall som er rester etter produksjon. Enkelte gjenstander er unike og tydelig lagd av en lokal bronsesmed. Det er også funnet gjenstander som er ment til å bli smeltet om til nye gjenstander. Et slikt mulig støpefunn er gjort i Midtveien i Frogn ved Drøbak. Funnet ble gjort i forbindelse med graving, og består av en rekke bronsegjenstander som antagelig er lagt ned i bakken i påvente av å bli smeltet om til andre gjenstander. Metallet var svært kostbart. Hvorfor skatten ikke er blitt hentet kan vi bare spekulere på. For å smelte bronse måtte man ha ovner som kunne produsere varme opp mot 1100 °C, ved hjelp av blåsebelger. Kunnskap om teknikker og metoder ble hentet opp ved turer til metallbrukende områder, som Sør-Skandinavia, eller ved at utenforstående kom på besøk til oss. Klebersteinsformer ble benyttet til enkle gjenstander uten for mye pynt – som holkøkser. Når finere gjenstander som var mer detaljerte med mye mønster skulle lages, var det bedre å bruke en metode bestående av støpeformer lagd av leire og voks. Den fungerer ved at smeden modellerer ut ønsket form og mønster i voks. Denne voksformen blir kledt med leire, slik at leiren får samme mønster og form som voksen. Når smeltet bronse helles inn i leireformen, smelter voksen og bronsen stivner og får formen som leiren har. Det er generelt lite gjenstandsfunn av bronse fra bronsealderen i Norge. I Akershus har vi noen funn som til gjengjeld er spesielt fine. På Hvitsten i Vestby ble det i en bronsealdergravrøys funnet en flott dolk som er unik her til lands. Den er rikt pyntet og har opprinnelig hatt et skjefte av organisk materiale som i dag er borte. På Hamang i Bærum er det funnet flotte smykker som er intensjonelt lagt ned i en steinur i bronsealderen som et offer til gudene. På Jong i Bærum ble det dessuten funnet to rakekniver av bronse i en gravrøys fra yngre bronsealder.
Litteratur: Johansen, Ø. Johansen, Ø. K. Østmo, E., og L. Hedeager (red.)
|