Raknehaugen og det omliggende kulturlandskapet

I dag er området rundt Raknehaugen dyrket mark. Det forhistoriske kulturlandskapet så anderledes ut, med store gravfelt på begge sider av Raknehaugen.

Kart over kulturlandskapet rundt Raknehaugen. Klikk på bildet for å se større versjon.

Ljoðgata – Allfarvei, kirkevei og pilegrimsled
Gården Ljøgot har fått navnet sitt fra Ljoðgata, som betyr allfarvei. Arkeologiske funn viser at området rundt Raknehaugen og sletta ved Hovin skole var et sentralt ferdselsknutepunkt i deler av jernalderen og middelalderen. Veien til Nannestad, og hovedveien mellom Oslofjorden og Mjøsa gikk gjennom området. Flere av de gamle veifarene er fremdeles godt synlige som hulveier i landskapet. I middelalderen gikk pilegrimsleden til Nidaros gjennom området. Pilegrimsledene var et nettverk av veier som forbandt Roma i sør, Santiago de Campostella i vest og Jerusalem i øst.

Tunene flytter på seg
Både Ljøgot og Haug er kjent fra middelalderkilder. Gårdene er eldre, men plasseringen av tunene er endret flere ganger. Utgravninger har avdekket eldre bosetningsspor på høyden nord for Ljøgot og ved Raknehaugen. Tunet på Haug har i perioder ligget lenger nord, før det ble flyttet nærmere Raknehaugen som ga gården navn.

Dødens landskap
Fram til begynnelsen av 1900-tallet lå det tett i tett med gravhauger på sletta ved Raknehaugen. Flyfoto viser omrisset av mer enn 30 hauger som i dag er borte. Trolig har det ligget graver langs ferdselsveien, helt bort til Hertelshaugen ved Hovin skole. Flere av haugene er undersøkt. De fleste er enkle kremasjonsgraver med få gjenstandsfunn. I andre er det funnet smykker og våpen. Datering av gravene spenner fra 600-tallet og inn i vikingtid. Funnene, graver og plasseringen av tre graver i grøften rundt Raknehaugen, viser at haugene er yngre og ble plassert inntil storhaugen etter at denne har vært reist.

Jernalderens graver var ofte plassert i nærheten av gårdstunet, og etableringen av de nye gravfeltene på Ljøgot, Haug og Hovin i århundret før vikingtiden kan kanskje knyttes til flyttingen av disse gårdene.

Flyfoto avslører skjulte kulturminner
Flyfotografering er én metode som brukes for å finne kulturminner i dyrket mark. Nedgravninger i undergrunnen, slik som fotgrøfter rundt gravhauger, kokegroper eller stolpehull fra forhistoriske bygninger viser seg som vekstvariasjoner. Slike vekstspor kommer best fram i tørkeperioder. Sommeren 1993, da bildet ble tatt, var det spesielt fine forhold for flyfotografering. En rekke kulturminner i åkeren mellom Raknehaugen og husene på Ljøgot framsto tydelig.

Flyfoto over Ljøgot som viser at man fortsatt kan finne spor etter jenalderens bosetning i åkerene som omgir Raknehaugen. Foto: D. Skre. Kilde: Skre 1997..

Kilder:

Skre, D.
1997: Raknehaugen. En empirisk loftsrydding. Viking 60:7-42.