Raknehaugen i jernalder

Raknehaugen - et forhistorisk maktsentrum på Romerike
På 500–700-tallet ble det reist flere storhauger i Norden. Den største av disse er Raknehaugen. Haugene var viktige religiøse, sosiale og maktpolitiske monumenter i landskapet. Senere har gjerne konger og helter, som sagnkongen Rakne, blitt knyttet til disse. De fleste storhaugene markerte sentra i høvding- eller småkongedømmer. De fleste ligger i gode landbruksområder og er omsluttet av andre jernaldergraver, forhistoriske veifar og storgårder.

Den majestetiske haugen må ha vært et maktsymbol som påvirket folks dagligliv og forestillingsverden. Gården Haug er navngitt etter Raknehaugen. I merovingertid og vikingtid ble dessuten flere titalls mindre gravhauger anlagt langs veifaret som gikk forbi haugen. Disse var delvis bevart fram til begynnelsen av 1900-tallet. Smykker, våpen og husgeråd som er funnet i haugene viser at velstående kvinner og menn ble gravlagt her.

Fruktbar jord med lang bosetningshistorie
De rike jordbruksområdene på Ullensaker er skapt av delta- og flomavsetninger under siste istid. Landskapet preges av store veldrenert sandjordsletter, kun oppbrutt av raviner og dødisgroper. Arkeologiske funn og pollenanalyser viser spor av jordbruksbosetning i området allerede fra slutten av steinalderen (ca 2500 f. Kr.).

Flere av gårdene i området som Låke, Gislevoll, Lauten, Hovin, Ljøgot, Haug og Sand har sitt opphav i yngre jernalder eller enda tidligere. De fleste av gårdene hadde sin egen gravplass. Begravelse i haug med gravgaver knyttes gjerne til odelsretten på gården. Nesten alle gravene er senere fjernet. Av de største haugene er Hertelshaugen, Herbergshaugen og Villashaugen fremdeles bevart. Sandshagan på høyden nord for parkeringsplassen ved Hovin Skole er det eneste større gjenværende gravfeltet i området.

Hovin – en storgård og et maktpolitisk senter
I perioden fra Kristi fødsel og fram mot vikingtiden har området rundt Hovin vært et sentralt bosetningsområde. Det er spor etter åkerdrift, store måltidsgilder og gravhauger. Gårdsnavnet Hovin – enga ved hovet – viser at gården var et førkristent politiskt og religiøst senter.

I middelalderen utgjorde Hovingården kjernen i et storgods. At det ble reist en kirke her forteller om maktkontinuitet gjennom religionsskiftet. Dagens kirke på Hovin er fra 1695.