Eldre og nyere forskning rundt Raknehaugen

Hva avdekket utgravningene i 1869-70 og i 1939-40?
Store deler av Raknehaugen er utgravd. Den første utgravningen fant sted i 1869 - 1970 og ble utført av Anders Lorange. Den andre utgravningen sto arkeologen Sigurd Grieg for. Hans undersøkelser i 1939-40 var særlig omfattende. Han avdekket et kullag med skallefragmenter fra et kremert menneske på bunnen av haugen. Den avdøde var en mann eller kvinne på 20-35 år. Det er usikkert om hele kroppen eller bare hodet ble begravet her. Ingen av de to undersøkelsene medførte funn av gravgaver. Et par trespader og et spett som ble funnet kan ha blitt brukt til å bygge haugen. Haugen ble gjenoppbygget i 1948-49 og 1963. Ved rekonstrueringen var det vanskelig å regne seg tilbake til den opprinnelige høyden på gravminnet. Resultatet ble at Raknehaugen er ca. 4 meter lavere enn slik den opprinnelig ble bygget.

Spaden som ble funnet under Griegs undersøkelser. Foto: Universitetets Oldsaksamling.

Haugen er bygget opp av nær 75 000 tømmerstokker, stablet i tre pyramideformede lag. Utenpå og mellom disse er det flere lag med sand og jord. Sanden ble hentet i dype grøfter rundt haugen. Årringsanalyser og radiokarbondateringer viser at tømmeret ble hugget og haugen ble reist i løpet av et eneste år. Dette må ha skjedd en gang mellom 533-551 e. Kr., dvs. en gang mot slutten av folkevandringstiden.

Trolig har 450–600 mann arbeidet med å bygge haugen hele sommerhalvåret. Tømmerhogsten og transport av tømmeret har sysselsatt 40-50 personer vinteren i forveien. Man vet ikke hvordan arbeidet ble organisert, men arbeidsomfanget sier noe om den avdødes makt og anseelse på Romerike.

Foto fra utgravning i 1993. Foto: D. Skre 1997.

Utgravning i 1993
I 1993 foretok Dagfinn Skre nok en arkeologisk undersøkelse som besto av å gjenåpne av en Griegs mindre sjakter Grieg i kanten av haugen.

Undersøkelsene i 1993 kunne bekrefte at de kryssformede sporene Grieg avdekket på bunnen av Raknehaugen i 1940, var ardsspor. Dette er kan enten være spor etter jordbruk, eller det kan være rest etter rituell arding i forkant av byggingen av gravhaugen. Vi vet i hverfall at Raknehaugen er bygd på en åker. Pollenprøver fra Ljøgottjern vitner om at man har drevet jordbruk i området fra ca. 2000 f. Kr (yngre steinalder), og at man har drevet sammenhengende og intensiv jordbruk fra ca. 700 f. Kr (yngre bronsealder).

Skres gjennomgang av Griegs undersøkelser viser også at gropene som ble funnet under Raknehaugen i 1939-40, antagelig er kokegroper. Disse kan være spor etter rituelle måltider. Snittegninger viser at gropene er eldre enn den dyrkede åkeren, og de har altså neppe noe med selve Raknehaugen å gjøre. De kan være samtidige med kokegropene fra romertid som ble funnet ved Hovin skole.

Raknehaugen: Grav eller kenotaf (minnehaug)?
Mangelen på funn i Raknehaugen har tidligere reist spørsmålet om Raknehaugen en grav eller en kenotaf (minnehaug). Det er også foreslått at Raknehaugen kan ha vært en tinghaug.

Under Griegs utgravninger ble det funnet noen brente beinbiter, men datidens vitenskap kunne ikke avgjøre om beina tilhørte dyr eller menneske. Beinmaterialet ble imidlertid undersøkt på nytt i 1992. Det ble da fastslått at beinmaterialet tilhørte kraniet av et menneske. Undersøkelsene kunne ikke svare på hvilket kjønn som var gravlagt i Raknehaugen, men individet var 20 - 35/40 år da det ble kremert. Raknehaugen er altså en grav! Mengden bein i graven var imidlertid såpass lite at kanskje bare hodet ble gravlagt her.

Alder
Mens Anders Lorange regnet med at Raknehaugen var fra vikingtid (ca. 800 - 1039 e. Kr), mente Sigurd Grieg at det var større sannsynlighet for at gravminnet var eldre - fra folkevandringstid (ca. 400 - 600 e. Kr). Utviklingen av C14-metoden fra slutten av 1940-tallet åpnet nye muligheter for å datere Raknehaugen. Tømmeret fra gravhaugen var noe av det første som ble undersøkt med denne metoden her i Norge. Undersøkelser i 1956 - 57 tidfestet gravhaugen til perioden 440 - 625 e. Kr. Griegs antagelser var altså korrekte. I sener tid er haugen datert på nytt med mer rafinerte metoder. De siste resultatene kan fortelle at Raknehaugen er bygd en gang på midten av 500-tallet e. Kr., trolig mellom 533 og 551 e. Kr.

Kilder:
Skre, D.
1997: Raknehaugen. En empirisk loftsrydding. Viking 60:7-42.

Hagen, A.
1997 Gåten om Kong Raknes Grav. J.W. Cappelens Forlag. Oslo.
Lån boken på biblioteket .