Låbråten i Hvalstaddalen i Asker var ikke bare et møtested for "målfolket", her ble også unge forfattere som Olav Nygård, Kristofer Uppdal og Rasmus Løland tatt imot. Mange av ekteparet Garborgs "gamle venner" gjestet Labråten jevnlig, til den nærmeste vennekretsen hørte blant annet Harriet Backer, Kitty Kielland, Augusta Sinding, Fernanda Nissen, Kitty og Gustav Wentzel og Jonas og Thomasine Lie.
Mange av maleriene som pryder veggene på Labråten var gaver fra kunstnerne til Hulda og Arne Garborg. I den gule stuen i første etasje henger blant annet en fremstilling av sønnen "Tuften på ski" malt av Gustav Wentzel, et maleri av Garborgheimen på Jæren utført av Samuel Tveit, et interiør av Harriet Backer (skisse av et geitefjøs) og flere ulike landskapsfremstillinger fra Jæren av blant annet Kitty Kielland og Eilif Peterssen.
Hulda stod for innredning og fargevalg på Labråten. Fargene er sterke og mange, og fargekombinasjonene dristige. De følger øyensynlig ingen faste mønster, men vitner om et bevisst forhold til farger og deres egenskaper.
Hun sammenstilte farger som høyrødt og blått, fersken og grønt og var opptatt av fargens innvirkning på menneskesinnet. Kanskje malte hun Arne Garborgs værelse rosenrødt for å døyve hans tungsinn? Fargers egenskaper ble viet mye interesse rundt år 1900, blant annet ble J. W. Goethes fargeteorier tatt opp til diskusjon. Huldas syn på farger var nok mer i pakt med kunstneren Gerhard Munthes og kunsthistorikeren Andreas Auberts tanker om å gjenoppta en fargebruk med røtter i den norske håndverkstradisjonen.
Tilla Valstad, som bodde vis a vis Labråten, skriver entusiastisk i festskriftet til Huldas 70-årsdag: «Heimen er annleis enn alle andre heimar. Du blir ståanda i døra som framfor eit sprakande, vakkert bilete, so fullkommi i farge - ein symfoni i raudt med ein enkel akkord i svart og kvitt på golvet, eit skinn av zebra som systerdotter hennar - fru Matty Thams - har skoti i Afrika.
Det er alltid lauv, blomar og frukt i fargerike krukker og skåler, bøker og bilete av Harriet Backer, Kitty Kielland, Eilif Peterssen - dei eldste av målarane - og så dei litt nyare.»
Det var Hulda som hadde ansvar for de praktiske gjøremål på Labråten, enten det var innredning, ombygging, oppussing eller hagearbeid.
Tydelig imponert skriver Garborg: «Det er Hulda som er baade "Mann på Garden" og "Kona i Huset" paa Labråten - med all uteflakking i Sumar hev ho baade Hus-Vøling og Haustarbeid av alle slag på seg - sit attåt nedlesst med Skriving og Prentretting til ein 20 Arks Roman, og fær endaa stundir til å tenkje paa og brevskrive om det Hundrad Ting. Di eldre eg vert, di meir ser eg, at den Magti som held baade Småheimarne og Storheimen i hop, heiter kvinna.» (Dagbok, 25/10-1912).
I 1995 ble Labråten overtatt av Asker Museum, og våren året etter ble det åpnet for publikum. Dagny Garborg, som giftet seg med Tuften i 1946, bodde på Labråten helt frem til sin død i 1994. Huset og hagen var godt vedlikeholdt, men en del forandringer var gjort siden den gang Hulda og Arne bodde der. Siden målet var at huset skulle fremstå slik det gjorde da ekteparet levde, ble det bestemt at eksteriør og interiør skulle tilbakeføres til slik det fremstod rundt 1915.