Malerne som regnes med til denne kretsen av kunstnere har fått sitt navn fra Fleskum gård i Bærum (øst for Kolsås), der de bodde sommeren 1886.
Her fødtes et nytt kapittel i norsk kunsthistorie.
Fleskummalerne beveget seg bort fra realistenes ideal, de søkte altså ikke først og fremst en ”objektiv” avbildning av den sette virkelighet, men ville betone det stemningsfulle, det drømmeriske og det mystiske i naturen. Fleskummalernes stemningsmaleri regnes vanligvis som en innledning til den nyromantiske perioden i norsk kunst.
Christian Skredsvig og hans kone Maggi (f. Plahte) hadde flyttet inn på gården Fleskum tidlig i 1886. Maggi hadde fått gården i gave av sin far. Den samme sommeren inviterte de sine kunstnervenner Harriet Backer, Kitty Kielland, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe og Eilif Peterssen til å tilbringe sommeren der (fra juni til slutten av oktober). Disse unge kunstnerne kjente hverandre fra læretiden i München og fra senere opphold i Paris.
Ved Fleskum ligger Dælivannet (også kalt Fleskumvann), som blir gjengitt i flere av maleriene som skriver seg fra sommeren 1886.
I to av bildene som er blant de mest kjente Fleskummaleriene, nemlig Eilif Peterssens og Kitty Kiellands Sommernatt gjengis vannets speilinger. Kunstnerkolonien dyrket friluftsmaleriet, og at de malte i all slags vær og til alle døgnets tider, kommer blant annet frem i Erik Werenskiolds brev av 21. juni 1886: «Kitty maler dag og natt, i sol og regn, på landeveier og oppe i akrer; det eneste hun nu kan finde på er at begynde at klyve i træerne og sætte sig deroppe med sine rare malergreier.» (Brevet finnes på Universitetbiblioteket, sitatet er første gang brukt i Marit Werenskiolds artikkel om Fleskummalerne i Asker og Bærum historielags skrift, nr. 27, 1986. Ellers er det kjent at Arne Garborg (som god venn av Kitty Kielland), Edvard og Nina Grieg og Mally (Marie Cathrine f. Sars) og Thorvald Lammers besøkte Fleskum.
Mye er skrevet om Fleskummalerne.
Vi kan nevne Francis Bulls artikkel «Christian Skredsvig og Fleskumkolonien»,
i Kunst og Kultur, s. 91-102. En kortfattet skildring finnes i Norges Kunsthistorie, redigert av Knut Berg og utgitt i 1981, s. 210-222. Mange av Fleskummalernes verk er omtalt i katalogen til utstillingen Kunst i Bærum, ved Henie Onstads Kunstsenter på Høvikodden våren 1978.
På Bekkestua bibliotek i Bærum finnes det dessuten en rekke utklipp fra A-magasinet og Asker og Bærums Budstikke som omhandler Fleskumkolonien. I utstillingskatalogen Seljefløytens toner: Fleskum-malerne: Harriet Backer, Kitty L. Kielland, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Christian Skredsvig, Erik Werenskiold (redigert av Nina Sørlie) fra 2002, finnes flere interessante artikler om blant annet Fleskumsommeren.
Mange opplysninger om tiden på Fleskum finnes i Marit Werenskiolds artikkel i Asker og Bærums historielags skrift nr. 27 fra 1986.