Oscar (Arnold) Wergeland
maler
1844-1910


Utdannelse, studiereiser, utstillinger
Oscar Wergeland gikk først i lære hos David Arnesen i Christiania (1859) og studerte deretter ved Eckersbergs malerskole i flere omganger (i perioden 1865-69). Senere var han elev ved Den kongelige norske Tegneskole (1865-67), Kunstakademiet i København (1869-70) og Kunstakademiet i München (i tidsrommet 1874-76, under både Franz von Seitz, Arthur G. Ramberg og Wilhelm Lindenschmit). Han kopierte bl.a. Rembrandt i Das alte Pinakothek i München.

Oscar Wergelands malemåte og motivvalg
er preget av München-skolens idealer. Sammen med Eilif Peterssen var han den eneste av de norske malerne som bevisst gikk inn for å bli historiemaler. Hans kunstnerskap inneholder mange fremstillinger av begivenheter fra norsk
og dansk/norsk historie.

Fra 1889 ble han overlærer ved Tegne-
skolen. Han er blant annet representert i Nasjonalgalleriet. Før og etter hans død har han vært representert på en rekke kollektivutstillinger i Norge og utlandet (fra og med år 1889). Samme år som han døde, i 1910, ble det i Christiania Kunstforening holdt en minneutstilling.

Kunstnerisk særpreg
 Flere av hans motiver vitner om en sterk nasjonalfølelse. Særlig tidlig i karrieren hentet han motiver fra norsk historie, senere rettet han spesielt sin oppmerksom-
het mot hendelser i dansk/norsk historie.

Hans hovedverk er uten tvil maleriet Riksforsamlingen på Eidsvold 1814 (1885, i Stortinget). I 1887 ble dette maleriet donert til Stortinget av Korpslege Lorentz Ring fra Drøbak. Det er nå plassert bak talerstolen i Stortinget og er slik blitt et av landets mest avbildede kunstverk.

 

 

 

 

 

Farfaren til Oscar Wergeland var broren til Eidsvolls-
representant Nicolay Wergeland. Oscar Wergelands far var forøvrig fetter av dikteren Henrik Wergeland.

Tilknytning til Akershus (Hvitsten)
 Han kom hjem fra Tyskland i 1888. Sammen med sin kone tilbragte han mye tid i sommerhuset i Hvitsten i 1890-årene. Sommerhuset ligger sentralt i Hvitsten, ikke langt fra sjøen.

Verk fra området
 Hans maleri Sykt barn fra 1906 (i Nasjonalgalleriet) skal være malt i huset deres i Hvitsten. Moren i bildet kan ha vært Wergelands kone Fride, barnet er ukjent. Et lys med naken flamme brenner i det ellers så mørke rommet. Det kaster lys på barnet og den sørgende moren. Her ser vi at han bruker chiaroscuro-effekten (han lar sterkt lys og dunkelt mørke spille sammen). Denne teknikken lærte han blant annet ved å studere Rembrandts malerier i München. I Hvitsten kapell henger flere av hans Rembrandt-studier.

Et annet maleri fra Hvitsten, kalt Storvask og småsladder, har derimot en frisk og lys koloritt. Det er udatert, men ut fra bebyggelsen i bildet vet man at det må ha vært malt før 1905 (Kilde: Linnestad: Vestby sett med kunstnerøyne, 1987, s. 8,9,10 og senere utgivelse fra 1994).

Litteratur
 Han er nevnt i oversiktsverk, som Jens Thiis’ Norske malere og billedhuggere fra 1907, bind 2, s. 128. Sissi Solem Winge har skrevet en magistergrad i kunsthistorie (finnes på Universitetsbiblioteket i Oslo) med tittelen Eidsvold 1814. Historiemaleri og samtidsdokument (1994).

Ellers omtales Oscar Wergeland i artikler som L. Ramndals ”Oscar Wergelands Eidsvoll 1814. Eit folkekjært kunstverk 80 år” i Syn og Segn fra 1965, og i H.C. Mamens artikkel i Follominne, utgitt i Drøbak 1972, s. 19, 24.

Han er dessuten omtalt i Nasjonalgalleriets katalog til utstillingen Svermeri og virkelighet. München i norsk maleri, fra 2002. En del etterlatte brev er å finne på Universitetsbiblioteket i Oslo og på dokumentasjonsarkivet i Nasjonalgalleriet.