Utdannelse, studiereiser, utstillinger
Fra 1873 fikk Erik Werenskiold undervisning ved Den kongelige norske Tegneskole i Christiania, blant annet av Julius Middelthun. Uten at det hadde stor betydning for hans utvikling som maler, var han også elev av Axel Ender en kort periode (i Christiania vinteren 1874-75). Så gikk turen til München, hvor han studerte ved Kunst-akademiet under Ludwig Löfftz (fra april-oktober 1876) og senere under Wilhelm Lindenschmit (i ca. 3 år). Adolph Tiedemand hadde anbefalt ham å reise dit allerede sommeren 1873. Han var dessuten elev av Léon Bonnat og Alfred Roll i Paris vinteren 1888-89.

Werenskiold fikk mange stipender og legater, blant annet Statens reisestipend i henholdsvis 1877, -78, -79 og –81. Han var stadig på reisefot i Norge og utlandet (eksempelvis i Tyskland, Sveits, Østerrike, Frankrike, Sverige, Italia, Nederland og England).

Han debuterte på Høstutstillingen i 1882, og samme år hadde han sin første separatutstilling i Kragerø (sammen med
T. Kittelsen).

Mange har portrettert Werenskiold. Gustav Vigeland har utført portrettbyster av ham i gips (1901) og i bronse (1902). Begge arbeidene finnes i Vigelandsmuseet. Sønnen Dagfin Werenskiold laget et hode i stein i 1921, det pryder graven til Erik Werenskiold i Vår frelsers gravlund i Oslo. I L. Østbys Erik Werenskiold. Tegninger og akvareller fra 1977, er flere av selvportrettene til Werenskiold gjengitt (s. 191, 255, 262).

Kunstnerisk særpreg
Han definerte seg som naturalist og ønsket en nasjonal linje i sin kunst. Han var en av de unge malerne som holdt til på Fleskum gård sommeren 1886, men han fikk ikke arbeidet noe særlig der. Han selv fant stedet ”lidt umalerisk” og kalte Fleskumkoloniens kunst for litt døsig! (se Aftenposten 8.11.1886). Han var en sentral skikkelse i Lysakerkretsen.

Tilknytning til Akershus (Bærum)
Erik Werenskiold hadde en tid bodd på Solberg gård i Bærum. I 1895 kjøpte han tomten ved siden av Eilif Peterssens, på Lagåsen på Lysaker. Høsten 1894 skrev han til sin venn Bernt Grønvold: «Eilif har kjøbt en storartet tomt på Lysaker, og like ved siden ligger en like så vakker, men det er et kvart fra stasjonen og visst ikke vand…».

Werenskiold skrev kjøpekontrakt med Charles Dick i 1895, og allerede før kjøpet fant sted hadde han klare tanker om sitt fremtidige hjem. Han laget flere tegninger selv, fikk faglige råd av arkitekt Halfdan Berle og fulgte aktivt med under oppføringen.

Familien Werenskiold kunne flytte inn i sitt Gilje i mai 1896. Navnet var inspirert av Jonas Lies roman Familien på Gilje (1883), som Werenskiold senere illustrerte.

Huset hadde mansardtak, var rødmalt med grønne lister og gråhvite vinduskarmer og dører. Interiøret var malt i mange ulike farger. Husets samlingspunkt var den digre peisen i første etasje. På loftet hadde Werenskiold et stort atelier.

Verk fra området
Istedenfor å utføre stemningsmalerier som de andre på Fleskum gård, konsentrerte han seg om sine eventyr-
illustrasjoner til Asbjørnsen og Moe. I vignetten til De tre kongsdøtrene i berget det blå ser vi en stor gård. Det er husene på Jong ved Bjørnegård han har gjengitt (sett fra Tanumveien ved Sandvika). Vi ser en flik av Kolsås i bakgrunnen til høyre. Gården står omtrent uforandret i dag.

Da Werenskiold utførte en annen illustrasjon fra det samme eventyret, fremstillingen av de tre kongsdøtrene som maser på vakten om å slippe ut, brukte han lokale folk som modeller. En annen tegning til det samme eventyret, som viser prinsessene da de var små og lå i vuggen, viser kunstnerens yngste sønn Erik (som døde allerede ett år gammel).

To år etter den såkalte Fleskumsommeren, utførte han maleriet Tunet på Fleskum (tidligere kalt I middagsstunde, 1888, i Lillehammer bys malerisamling). Ellers har han gjengitt bærumsnaturen i Fra Lysaker (1921, i Bærum kommunes eie), Fra Fleskum (1888, Lillehammer bys malerisamling) og Høst i Bærum, andedam (1892, i privat eie).

Han har også gjengitt Tanum kirke i Bærum. Fra Lysakertraktene har han hentet flere motiver, som vintermaleriet Fra Lysaker (1909, i Nasjonalgalleriet). I 1904-07 arbeidet han med Liti Kjersti dekorasjonene
på Polhøgda, Nansens hjem.

Annet
Fra 1882 var han gift med Sofie Thomesen (1849-1926). Hun var utdannet billedkunstner fra München og Paris, og stilte ut flere ganger. Sin siste utstilling hadde hun i 1884, etter det viet hun seg til familielivet og nøyet seg med å brodere og lage applikasjoner etter ektemannens kartonger.

Hun er representert i Berg-Kragerø Museum, ellers er hennes verk i privat eie. Sofie var forøvrig storesøsteren til Fernanda Nissen.

Litteratur
Leif Østby kom i 1977 med en fyldig biografi om Erik Werenskiold (2. opplag i 1993). Bodil Stenseths bok En norsk elite: nasjonsbyggerne på Lysaker 1890-1940, kom
i 2000. Her skildrer hun blant annet malerne i Lysaker-
kretsen og deres rolle i nasjonsbyggingen.

I utstillingskatalogen Seljefløytens toner: Fleskum-malerne: Harriet Backer, Kitty L. Kielland, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Christian Skredsvig, Erik Werenskiold (redigert av Nina Sørlie) fra 2002, finnes flere interessante artikler om blant annet Fleskumsommeren.

Det er skrevet svært mye om Erik Werenskiold, i Norsk kunstnerleksikon finnes en fyldig bibliografi.