Utdannelse, studiereiser, verv, utstillinger
Lars Utne var fra Hardanger og allerede som gutt skal ha vært en usedvanlig begavet treskjærer. Han gikk i lære hos Lars Kinsarvik og fikk utviklet disse ferdighetene. Etter denne elevperioden reiste han til Kristiania for å begynne på Den kongelige norske Tegneskolen, der fikk han veiledning av Julius Middelthun og Mathias Skeibrok. Senere var han også elev av Brynjulf Bergslien.

Han reiste til Paris i 1882/83, og oppholdt seg dessuten i Berlin i hele 8 år. Gjennom Hans Gude kom han der i kontakt med professor C.F. Lessing. Hos ham arbeidet Utne først som assistent, deretter fungerte han som en mer selvstendig medarbeider. I denne tiden utførte han blant annet relieffer og skulpturarbeider til Riksdagsbygnigen.

Etter hjemkomsten i 1886 fikk han en rekke offentlige oppdrag, blant annet utsmykningsarbeider til Nationaltheatret. Senere ble han knyttet til Statens Håndverk- og Kunstindustriskole som overlærer. Han var jevnlig representert på kollektivutstillinger i Norge og utland. Sin debut hadde han på Høstutstillingen i 1883. Han har hatt én separatutstilling, den fant sted hos Blomqvist i 1913. Mange av hans etterlatte arbeider finnes i Hardanger Museum i Utne.

Kunstnerisk særpreg
I Nationaltheatrets utsmykning ser vi at Lars Utne er inspirert av fransk og tysk nybarokk. Skulpturene hans er utført i en naturalistisk stil, og ofte er det dekorative fremtredende. Hans betydeligste verk er vel Gutten med beltet (i Nasjonalgalleriet), her er en naturalistisk fremstilling kombinert med et enkelt og rent uttrykk, som kan minne om klassisk, gresk skulptur.

Tilknytning til Akershus (Asker)
Muligens var det vennen Jo Visdal som ordnet med Utnes første husvære i Asker. I 1908/09 bosatte han seg rett bak Hulda og Arne Garborgs bolig i Hvalstaddalen. Men allerede i 1910 overtok han Villa Solhøy i Smedssvingen 20, som ligger nederst i Hvalstaddalen og er bygget omkring 1905. Huset er fremdeles i familiens eie.

Litteratur
Pål Hougen hadde en fyldig artikkelserie om Lars Utne i Aftenposten i februar 1990. Der blir blant annet hans arbeider i Nationaltheatret presentert for oss:”Utne kunne spille Mozart i Nationaltheatrets salong, Wagner på fasaden…” skiver Hougen.

Reidar Storaas (Storås i noen kilder) har skrevet et hefte om Utne med tittelen Bilethoggaren Lars Utne og samlingane hans, utgitt i 1980. Se forøvrig Norsk kunstnerleksikon for flere detaljer.