Utgivelser, særpreg
Kristoffer Uppdals stil er blitt karakterisert som lite publikumsvennlig, men etter å ha blitt oppfordret til å gjøre sitt språk mer leservennlig, skal han ha svart: «Publikum gjer eg fan i! Bry deg sytten i um kva andre seier, vær deg sjølv um det så ber lukt i heite helvete».

I 1939, etter lange perioder med elendig økonomi, fikk Uppdal kunstnerlønn. Etter hvert fikk han også flere lesere.

Tilknytning til Akershus (Bærum)
Rundt 1918 kjøpte Uppdal og konen bruket Stugu på Landøya, tett inn til veien mot Holem Verft. Der hadde de 4-5 mål som de dyrket. Det var ikke lett for ham å livnære seg som forfatter; allerede i 1919 skriver Hulda Garborg i sin dagbok at det var så vidt det gikk rundt for familien Uppdal (ekteparet hadde da et barn på ett år). Sammen med Regine Normann besøkte Hulda Garborg dem på Landøya.

Verk fra området
I sine bøker skildrer han blant annet anleggsarbeidernes liv. Vi gjenkjenner dessuten advokat Ludvig Meyer som ”adv. Sibbern” i romanserien Dansen gjennom skuggeheimen.

Tilknytning til Akershus forøvrig (Hølen)
Han besøkte Hølen flere ganger.

Annet
Sønnen, som het Skalg Uppdal (f.1917) ble billedkunstner, han debuterte på Statens Høstutstilling i 1950 (han er ikke oppført i Norsk kunstnerleksikon).

Litteratur
Odd Solemsmoen har skrevet en biografi om Uppdal (fra 1959). Vigdis Ystad kom med en bok om Uppdals lyrikk i 1978. Thor Holen leverte i 1978 en hovedoppgave i nordisk ved Universitetet i Oslo med tittelen Essayisten Kristoffer Uppdal i uverskyer (1917) og andedrag (1918).