Utdannelse, studiereiser, verv, utstillinger
Møte med Edvard Munchs malerier skal ha vært årsaken til at Rudolf Thygesen besluttet seg for å bli maler. Av særlig betydning for hans kunstneriske utvikling var hans læretid hos Harriet Backer (i flere perioder i tidsrommet 1899-07). Sommeren 1899 var han elev ved Christian Skredsvigs friluftsatelier i Eggedal. Han fikk også undervisning ved Zartmanns malerskole i København, fra november 1901 til mars året etter. En kort tid var han dessuten elev av Anton Azbé i München (i 1904). Fra 1907-09 fikk han undervisning ved Den kongelige norske Tegneskole.

I 1909 hadde han sin første separatutstilling - i Christiania Kunstforening. Deretter reiste han til Paris hvor han en kort tid studerte ved Academie Colarossi og Academie Matisse. Mange år senere vendte han tilbake til Paris, da søkte han undervisning en kort tid hos André Lhote (1919-20) og hos Pedro Araujo (1921).

Han fikk Oslo bys stipend (1934) og Bloms stipend (1939), og reiste på flere studieturer, blant annet til Tyskland, Frankrike og Italia. Han ble en av foregangsskikkeslene i kampen mot naturalismen.
Hans arbeider har vært utstilt en rekke ganger i Norge og utlandet. Han er representert i Sverige og Finland og ved en rekke museer i Norge (blant annet Nasjonalgalleriet, i Rolf Stenersens samling i Oslo og i Bergen Billedgalleri).

Han fikk kunstnerlønn fra staten fra 1940. Hans Ødegaard har portrettert Thygesen i 1911, Jean Heiberg gjorde det samme to år senere (begge maleriene finnes i Nasjonalgalleriet).

Kunstnerisk særpreg
Harriet Backer var den eneste lærer som Thygesen holdt seg til over tid. Vi vet lite om hans tidligste arbeider, siden han selv tilintetgjorde det meste av produksjonen fra før 1904.

Flere av hans senere verk viser impulser fra Munch, som Syk Pike (1907, i Trøndelag Kunstgalleri). Gjengivelsen av mennesket i naturen er et motiv som han stadig vender tilbake til. I bilder som Sommer (1907, i Nasjonalgalleriet) kommer hans interesse for impresjonismen til syne.

Senere blir hans koloritt mer intens og hans formoppfatning får fellestrekk med syntetismen, vi ser at gjenstander, skikkelser og landskap gjengis sterk forenklet. Det er ikke umulig at denne utviklingen delvis var forårsaket av de impulser Thygesens hadde mottatt ved Matisse-akademiet og dessuten av hans kjennskap til den ekspresjonistiske gruppen Die Brücke (de hadde en utstilling på Blomquist i mai 1908). Han mente imidlertid selv at han ikke hadde lært noe av Matisse.

Thygesens senere fremstillinger av mennesket i naturen er utført i en dekorativ flatestil, han bruker ofte kontrastfarger og unngår bruk av perspektiv-linjer. Det er Gauguin og Die Brücke som kan regnes som den modne Thygesens inspirasjons-kilder.

Tilknytning til Akershus (Son)
I 1909 flyttet han og konen Klara med sine to små sønner til Fjeldstadbakken i Son, og enn så lenge levde de et harmonisk ekteskapelig liv. De var Fredrik Kolstøs nærmeste naboer mot vest.

Verk fra området
Han har gjengitt flere landskapspartier fra Son, som Utsikt mot Sauholmen. Sommerbildet Kugrava ble antagelig malt fra Søren Onsagers eiendom. Vi kan vel anta at det er malt før de to malerne kom i klammeri.

Annet
Sørens Onsager hadde hørt at Thygesen i en diskusjon om kunst hadde omtalt hans malerier i negative vendinger. Da han konfronterte Thygesen med dette, skal han ha vært nesevis nok til å svare at han aldri kunne finne på å omtale Onsagers bildet i en diskusjon om kunst eller i kunstneriske sammenhenger overhodet (Linnestad, 1994, s. 23).

Litteratur
Det er skrevet mye om Thygesen. Vi kan trekke frem Ingeborg Wikborgs magistergrad om hans liv og verk med hovedvekt på årene 1899-23. Oppgaven er i skrivende stund klausulert, men det finnes en artikkel av samme forfatter i Kunst og Kultur, nr. 3 fra 1993 ”Fra bakkanal til jordisk paradis”, som i hovedsak omhandler hans dekorative oppdrag.