Utdannelse, studiereiser, utstillinger
Eyolf Soot bodde i New York frem til 1876, men flyttet
så til Christiania. Han begynte sin utdannelse ved Den kongelige norske Tegneskole og ved Knud Bergsliens malerskole (i perioden 1876-77/78). Deretter reiste han til Berlin, hvor han først fikk undervisning av Karl Gussow i 1878 (5 mndr.), og deretter studerte ved Kunstakademiet i München (3 mndr. i 1881). Året etter, og sannsynligvis en periode senere, var han elev av Léon Bonnat i Paris.

Han debuterte på Høstutstillingen i 1882 og deltok der gjentatte ganger frem til 1922. Sin første separatutstilling hadde han i Studentersamfunnet i Kristiania (1895). Senere fulgte flere utstillinger, blant annet hos Blomqvist og i Kristiania Klub. Ellers har han deltatt på mange kollektivutstillinger i Norge og utlandet. Han fikk flere utmerkelser, blant annet gullmedalje ved Verdensutstillingen i Paris 1900.

Gustav Wentzel malte et portrett av Soot i 1887, bildet er gjengitt i H. Alsvik og L. Østbys Norges billedkunst fra 1951, s. 357.

Kunstnerisk særpreg
Mange av Soots tidlige arbeider har en mørk farveholdning, men etter 1885 bruker han lysere farger. Soots farveholdning og hans fremstilling av lyset, er av Jens Thiis blitt beskrevet som ”iriserende”.

Mens Soot var i Paris malte han dobbeltportrettet av sin onkel og tante Jonas og Thomassine Lie (1899, i Nasjonalgalleriet), som er ett av høydepunktene i hans produksjon.

Først og fremst malte Soot folkelivsskildringer, genremalerier og portretter. Livets lysere sider er oftest fremtredende i hans malerier, men han beskjeftiget seg også med dystre motiver, slik vi ser det i Barnemordersken (Nasjonalgalleriet, 1895).

Tilknytning til Akershus (Drøbak)
Eyolf Soot bodde i Drøbak fra og med 1895, og overtok etter hvert huset til Brunjulf Bergslien (Husvikveien 29, ved Kopåsbrygga).

Litteratur
Han er omtalt i mange oversiktsverk, som Jens Thiis’ Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet fra 1912 (s. 27) og Leif Østbys Fra naturalisme til nyromantikk fra 1934 (s.13, 40-41, 79, 85, 88 og 136). Dessuten omtales han i flerfoldige avisartikler, for eksempel i Dagbladet (av M. Skeibrok den 13.11.1884), Aftenposten (av Chr. Skredsvig den 18.05.1904), Morgenbladet og Tidens Tegn.

Det finnes flere upubliserte brev fra Eyolf Soot i Håndskriftsamlingen på Universitetsbiblioteket i Oslo, blant annet et brev til Thomasine og Jonas Lie. Se Norsk kunstnerleksikon for en mer detaljert bibliografi.