Utgivelser, særpreg
Olav Sletto var bestyrer ved Romerike folkehøgskole fra 1923-29 og senere ved Akershus ungdomsskole. Han debuterte med fortellingen Dei gamle, en stillferdig skildring som utspiller seg i en fjelldal. Sentralt i hans diktning står den mytiske diktningen om Loke (flere verk skrevet i perioden 1915-1918). I flere romaner henter han emner fra den eldste kirkehistorien, som i Stefanus (1921). Han fikk kunstnerlønn fra 1960.

Tilknytning til Akershus (Asker)
Han og konen Karin Bryde bodde en kort periode hos hennes bror skipsreder G.M. Bryde, i hans sommerhus på skjæret i Vollen i Asker, ved isdammen på Høybakk. Senere bygde de hus i Vollen; Vesleheimen, som var ferdig i 1912. Her bodde de frem til 1917, da solgte de Vesleheimen og flyttet til Øvre Eiker.

Verk fra området
Fra Vesleheimen ble Tenaren og mesteparten av Loke-verket skrevet. Mens hadde bodde i Vollen var han dessuten ofte ute på foredragsturnéer.

Vi gjenkjenner flere steder i Asker i hans selvbiografiske beretninger fra 1954 med tittelen Boka um Oliver. Sletto ble blant annet portrettert av Mimi Falsen (bildet finnes nå i Sletto-museet på Geilo).

Annet
Datteren hans, skuespilleren Eva Sletto, vokste altså delvis opp i Vollen.

Litteratur
Johs. H. Dale og Lars Reiton skrev Ei bok om Olav Sletto (utgitt på Samlaget i 1966).