Utdannelse, studiereiser, verv, utstillinger
Ludvig Skramstad begynte sin utdannelse ved Den kongelige norske Tegneskole (høsten 1870). Deretter hadde han friplass ved Morten Müller og Knud Bergsliens malerskole (i årene 1871-74). Han reiste så til Düsseldorf, hvor han var elev av Sophus Jacobsen (fra høsten 1874).

Sin debut hadde han i Christiania Kunstforening i 1875.
En separatutstilling (auksjonsutstilling) ble arrangert i København i 1906, ellers var han representert på diverse kollektivutstillinger i Norge og utlandet.

I første del av 1880-årene spilte han en aktiv rolle i hovedstadens kunstnermiljø. Han reiste på flere studiereiser til Paris, London, München og rundt om i Norge. Han er å finne i Per Krohgs dekorative veggfelt på Grand Café i Oslo.

Kunstnerisk særpreg
Skramstad var en skarp iakttager og hadde særlig sans
for stillferdige naturscener, som østlandsskogene og stille vannspeil. Han var også opptatt av vinterlandskapet.

De inntrykk han mottok i Düsseldorf ble av varig betydning for hans utvikling som kunstner. Flere har pekt på at han ikke fulgte med på den generelle utviklingen mot det naturalistiske maleriet, og blant annet Chr. Krogh og Jens Thiis kritiserte hans kunstneriske utvikling (eller mangel på sådan). Det er vel noe i Thiis’ uttalelse om at Skramstad til en viss grad sløste bort sitt talent og etter hvert henfalt til en rutinemessig produksjon.

Tilknytning til Akershus (Drøbak)
Han bodde i Drøbak fra 1886-1902, først i Tandberggården ved Båthavna (Tamburbakken 18). Mens han holdt til der, lot han bygge en særegen villa i den reneste sagastil. Det er blitt sagt at denne villaen vekker assosiasjoner til engelskmannen William Morris’ estetikk.

Skramstads hjemmeinnredning skal ha inspirert vår egen Gerhard Munthe. Villaen hadde atelier som gikk over to etasjer. Den eies nå av rederiet Wilhelmsens bedriftidrettslag.

Skramstad bodde i München sine siste ti leveår, men konen Emma ble boende i Drøbak. Villaen ble et samlingspunkt for kunstnere frem til hennes død.

Verk fra området
Skramstad har utført en rekke tresnitt av landemerker i norge, de er gjengitt i boken Rundt Norge; fra Tistedalen til Jacobselven (1882), her finnes imidlertid ingen motiver fra Akershus fylke.
Han gjengav en rekke motiver fra Kristianiafjorden da han bodde i Drøbak. Når han var i beit for penger, utførte han i blant såkalte ”hurtigmalerier”. Det sies at han fikk plass i kapteinens lugar på dampskipet inn til Kristiania, slik at han i all hast kunne gjøre ferdig et maleri for salg i hovedstaden.

Litteratur
Skramstad omtales blant annet i Chr. Krohgs Kunstnere fra 1891, i Jens Thiis’ Norske malere og billedhuggere fra 1904 og i L. Østbys Fra naturalisme til nyromantikk fra 1934. Ellers er han omtalt i avisartikler, for eksempel i Aftenposten fra henholdsvis 21.10.1884, 15.02.1900 og 28.12.1912.