Utgivelser, særpreg
Ågot Gjems Selmer vokste opp på Kongsvinger. Fra 1876 og syv år fremover, var hun ansatt ved Christania Teater som skuespiller. Deretter giftet hun seg med legen Alfred Selmer og med ham flyttet hun til Balsfjord i Troms, hvor hun bodde i seksten år.

I 1902 flyttet de sørover igjen med sine fem små barn, hennes mann fikk stilling som distriktslege i Follo. Allerede som 44-åring skrev hun sine erindringer. Hennes kristne livssyn og engasjement i kvinnesaken er sentralt i hennes litteratur.

Tilknytning til Akershus (Ås)
Sammen med sin familie bodde hun på Ås frem til sin død i september 1926. Det første året bodde de på Vestre Holstad, deretter kjøpte de Soleglad ved Korsegården.

Verk fra området
Det var i Ås de fleste av hennes bøker ble til. Hun gav ut barnebøker, erindringer, skuespill, essay og skrev flere foredrag.

Hennes brevsamling viser at hun korresponderte flittig med blant annet Aasta Hansteen, Ellen Key og Carl Larsson. Hun brevvekslet også sporadisk med Arne Garborg, Hans Aanrud og Bjørnstjerne Bjørnson (hun skrev forresten artikkelen «Kvinderne i Bjørnsons diktning» i 1907), Barneboken Mor fortæller (1915) ble til på Ås. Den var forøvrig tilegnet Karin og Carl Larsson og beskriver blant annet hennes erfaringer fra tiden i Balsfjord.

Litteratur
Anne Bratberg, som arbeider ved Ås bibliotek, har skrevet en artikkel om Ågot Gjems Selmer i Follominne, Årbok 1999. Mange av detaljene overfor er hentet fra Bratbergs artikkel. Ågot Gjems Selmer er også omtalt i Norsk kvinnelitteraturhistorie, et trebindsverk utgitt i tidsrommet 1988-1990.