Utdannelse, utgivelser, særpreg, utmerkelser
Axel Sandemoses far var dansk og hans mor norsk.
Etter en omflakkende tilværelse som sjømann og mange ulike yrkeserfaringer (gartner, lærer, kontorist, trelast-
arbeider m.m.) kom Sandemose til Norge i 1930.

Sitt gjennombrudd her til lands fikk han med En sjømann går i land fra 1931. I sitt forfatterskap dyrker han den livlige fortellerformen, og hans skildring av menneskesinnet er gjennomgående overbevisende. Hans form er naturalistisk og eksprimentell, inspirert av både psykologisk analyse og «stream of consciousness». Dette kan vi se for eksempel i En flyktning krysser sine spor (1933, omarbeidet i 1955). Med et selvbiografisk islett skildres en ung gutts oppvekst og pubertetsår i byen Jante. Herfra kommer begrepet om Janteloven, som Sandemose kanskje best blir husket for.

I boken Det svundne er en drøm (1944/46) gir han rike og varierte skildringer av menneskesinnet. Han var politisk radikal og blir plassert på den ytterste venstre fløy.
Han fikk kunstnerlønn fra 1952 og Doblougprisen i 1959.

Tilknytning til Akershus (Nesodden)
Sandemose bodde på Nesodden fra rundt 1930, på Blylaget.

Verk fra området
En sjømann går i land er skrevet mens han bodde på Blylaget. Tinnsmeden Gunnar Havstad hjalp ham med oversettelsen av boken.

Litteratur
Noen sentrale verk kan nevnes: J. Væths Axel Sandemose og Jante (1966), Leo Estvads Aksel Sandemose først i 20’årene (1967), C.E Nordbergs Sandemose (1967), F. Johansens og J. Væths Axel Sandemose og Skandinavia (1969, inneholder en bibliografi) og Sandemoses ansikter (1969, redigert av N.B. Wambergs).

Flere detaljer om forfatterens tilknytning til Nesodden finnes i Karl Bjerklunds Blylagområdets historie, utgitt av Blylaget vel i 1997.