Utdannelse, studiereiser, verv, stillinger
Wilhelm Rasmussen begynte i lære i brødrene Paolis gipsstøperi i Kristiania i 1894, hvor han laget små gipsbyster, lærte støpeteknikker og ornamentsmodellering. Året etter gikk han i lære hos Brynjulf Bergslien og Lars Utne ved Den kongelige norske Tegneskole. Deretter oppholdt han seg en tid i Berlin. I 1901 debuterte han på Høstutstillingen, og samme år hadde han sin første separatutstilling. Han reiste deretter til Paris for å studere, ved akademiene Colarossi og Julian.

Selv oppgir Rasmussen at Auguste Rodin var en vesentlig inspirasjonskilde for ham. Samarbeidet med Gustav Vigeland om skulpturarbeidene i Trondheim domkirke var nok også avgjørende for hans kunstneriske utvikling.
Etter 1907 fikk Rasmussen hovedansvaret for arbeidet. Skulpturene i domkirken ble alle utført i en tilstrebet ”høygotisk” stil.

Rasmussen la forøvrig mye arbeid i Eidsvollssøylen, den skulle bli et nasjonalt og heroisk monument med blant annet relieffer som viste Norges historie (søylen skulle oppføres på Eidsvoll plass). Dommen han fikk i landssvikoppgjøret var nok en av grunnene til at søylen aldri ble oppført. Men også etter krigen fikk han mange offentlige oppdrag. Han utførte blant annet bronsemonument over polfareren Hjalmar Johansen i 1958.

I -69 arrangerte Kunstnernes Hus en minneutstilling med Rasmussens arbeider. Han er blant annet representert i Nasjonalgalleriet og i Asker Museum.

Tilknytning til Akershus (Asker)
På Syverstadkollen i Asker bodde han i mange år.

Verk fra området
I Asker Museums hage finnes det en skulptur i granitt av Wilhelm Rasmussen. Den forestiller en liten jente, som kalles Trulte.

Litteratur
Han er omtalt i oversiktsverk som Norsk skulptur gjennem hundre år, skrevet av A. Durban i 1947 (s.74-77). E. Østvedt skrev i 1964 artikkelen ”Wilhelm Rasmussen. Nestoren i norsk billedhuggerkunst” (I: Årbok for Telemark, Skien). I 1980 kom boken I Kunstnernes Hus 1930-1980 (redigert av S. Gjessing), her omtales Rasmussen flere ganger (s. 29, 31, 33, 35, 45, 76, 210, 224).

Han er dessuten omtalt i avisartikler, blant annet i Dagbladet fra 17.06.1929 (av Jappe Nilsen) og i Morgenbladet fra 21.09.1953 (av Ø. Parmann)