Utgivelser, særpreg
Olav Nygard var opprinnelig fra Hordaland, han var født i Modalen. Han viste tidlig kunstneriske evner. Fra 1912 var han aktiv i Hulda Garborgs teatertrupp Det norske Spellaget, som hadde øvelser på Labråten i Asker.
Hulda og Arne Garborg oppmuntret ham til å gi ut diktsamlingen Flodmaal i 1913.

I de følgende årene kom Runemaal og Kvæde. Like før han døde av tuberkulose, kom diktsamlingen Ved vebande (1923); av mange er den regnet som hans beste diktsamling. Hans diktning er ofte preget av tanker om døden og kjærlighet til livet.

Etter hans død stiftet beundrere av hans lyrikk «Nygardringen». Hans dikt kom i minneutgave i 1934, med forord av Hulda Garborg.

Tilknyting til Akershus (Asker)
Han bodde i Hvalstaddalen/Kunsterdalen på Labråten hos ekteparet Garborg. Arne Garborg verdsatte hans talent og tilbød ham husrom mot at han hjalp til med grøftegravning! Fra 1909 bodde han i Rødhuset ved siden av Labråten (senere kalt Lølandhuset)

. I 1906 var han gjest hos fru Fougner på Drengsrud. Hun var hans svigerinne.

Verk fra området
Nygard skrev Vårminne frå Labråten (til Hulda Garborg).

Litteratur
J. A. Dale har skrevet en biografi om Olav Nygard, som kom i 1957. Trygve Greiff kom med Olav Nygard: dikter og mystiker i 1959. I 1997 kom barneboken Olav Nygård - en glemt dikter? (skrevet og illustrert av Marianne, Anette og Kari Ødegård). Tittelen på omslaget er «Månen sover på silkepute».