Utgivelser, særpreg
Carl Nærup viet en stor del av sine krefter til litteraturkritikk og estetiske og filosofiske studier. Han blir omtalt som den ypperste anmelder norsk presse har hatt, i blant annet Norsk biografisk leksikon.

Han var fast litteraturanmelder i Verdens Gang fra 1896 og i Tidens Tegn fra 1910, og var dessuten litterær konsulent i Gyldendal Norsk Forlag.

Den lyrisk pregede diktningen appellerte til ham, og han gjorde seg til talsmann for flere romantiske og symbolistiske forfattere. Han skrev blant annet innledningen til den norske utgaven av Gustave Flauberts Madame Bovary (Fru Bovary: Roman fra det Franske Provinsliv, utgitt i 1898 og oversatt av Johanne Vogt Lie).
Han utgav litteraturhistoriske verk, som Skildringer og Stemninger fra den yngre Litteratur (1897) og Illustreret norsk litteraturhistorie: siste tidsrum: 1890-1904 (1905), og han var ansvarlig for utgivelsen av blant annet H. Wergeland og Bj. Bjørnsons samlede verker.

Han hadde lite til overs for 80-årenes naturalisme, som Hans Jæger var en av de fremste representantene for.
Han ville derimot slå et slag for diktningen, og under-
streket betydningen til forfattere som Kierkegaard, Dostojevskij, Shoperhauer og Nietzsche. Han er foreløpig alene om å ha fått kritikerlønn fra staten.

Tilknytning til Akershus (Son)
Nærup besøkte sin venn Thomas Kjær i Son. Han hadde dessuten slektninger der. Det såkalte Næruphuset i Son ble rehabilitert i 1968 og er nå i god stand.

Litteratur
Nærup omtales blant i annet Norsk biografisk leksikon (både gammel og ny utgave) og dessuten i Vilhelm Krags Dengang vi var tyve aar, første gang utgitt i 1927.