Utdannelse, stillinger, særpreg
Etter Fritjof Nansen hadde foretatt en ekspedisjon over innlandsisen på Grønland i 1888, ble hans navn kjent for et større publikum. Ferden vakte oppsikt både fordi det var en idrettsprestasjon og fordi den resulterte i interessante vitenskapelig resultater. Reisen beskriver han i boken På ski over Grønland (utgitt i 1890).

Han organiserte og deltok i flere store ekspedisjoner. Etter flere års planlegging la han i 1893 ut på reisen han ble mest kjent for, nemlig Nordpolsekspedisjon med ishavsskuta Fram. Planen var at man ved hjelp av havstrømmen skulle la seg drive fra Sibirkysten og over Nordpolen. Strømmen gav skipet en mer sørlig kurs enn beregnet, og Nansen og Hjalmar Johansen valgte å ta seg frem til polen med hunder, sleder og kajakker. Den 7.april 1895 nådde de 86 grader nord, så langt nord hadde aldri noen vært før dem. Ekspedisjonen vakte oppsikt over hele verden, og Nansen skildret reisen i Fram over Polhavet fra 1897 (to bind). De vitenskapelige resultatene ble lagt frem i seksbindsverket The Norwegian North Polar Exp., Scientific Results fra 1900-06, et arbeide som er av grunnleggende betydning for utforskningen av arktiske strøk.

Senere var han ansvarlig for viktige havforskningsekspedisjoner og arbeidet både som professor i zoologi og oseanografi.
Ellers var han blant annet president i Forsvarsforeningen. Han gjorde en betydelig innsats for flyktninger og var sentral i diverse hjelpearbeid. I 1922 ble han tildelt Nobels fredspris.

Dagfin Werenskiold er en av de mange som har potrettert Nansen, han utførte et hode i bronse i 1922 (finnes på Nobelinstituttet i Oslo).

Tilknytning til Akershus (Bærum)
Nansen regnes som en sentral person i Lysaker-
kretsen. Sammen med konen Eva kom han til Lysaker i 1899, og til å begynne med bodde de i Holgerbakken (hvor Otto Sinding flyttet inn etter dem). Senere lot de bygge to boliger på Lysaker, den første het Godthåb, den andre Polhøgda.

Begge husene var tegnet av slottsarkitekt Hjalmar Welhaven (som var den kjente dikterens sønn og fetter av Eva Nansen). Godthåb, som lå ved Svartebukta, ble oppført i typisk dragestil, sterkt inspirert av Munthes hjem Leveld. Huset hadde to fløyer, en på én etasje og en på to. Alt var i laftet tømmer, og ut fra gavlene sprang gapende dragehoder frem. Nansen hadde en forkjærlighet for bygningene ved Holmenkollen og Frognersæteren, og denne arkitekturen har nok også vært et forbilde. Huset ble revet i 1982, til fordel for utbygging av kontorer.

Etter hvert ble Godthåb for lite for familien Nansen og i 1901 var deres nye hjem, Polhøgda, innflytningsklart. Det var oppført i en helt annen stil, det fremstår som et herskapelig lite palass i italiensk renessansepreg.

Erik Werenskiold, som forøvrig var Nansens nabo, dekorerte veggene med friser med fremstillinger av scener fra folkevisa Liti Kjersti. Polhøgda ble et samlingssted for intellektuelle; kunst, vitenskap og politikk ble diskutert. Nansen bodde på Polhøgda til sin død. Huset finnes fremdeles der og er i god stand.

Annet
Han giftet seg, for annen gang, med Sigrun Munthe (f. Sandberg), Gerhard Munthes tidligere kone.

Litteratur
Bodil Stenseth kom i 2000 med boken En norsk elite: nasjonsbyggerne på Lysaker 1890-1940. Her kommer hun blant annet inn på Nansens rolle i nasjonsbyggingen.