Tilknytning til Akershus (Bærum)
Den anerkjente franske impresjonisten Claude Monet, kom til Norge i begynnelsen av februar 1895, for å male ”det fryktinngytende nord”, som han uttalte det. Først reiste han til Kristiania og til Ringerike, deretter besøkte han pensjonatet Bjørnegård i Bærum og besluttet seg for å ta inn der. Han skal ha valgt dette pensjonatet på grunn av dets beliggenhet. Pensjonatets eier, Jenny Bjørnson, snakket ikke fransk, men forfatteren Herman Bang gjorde jobben som tolk.

Avisene i Kristiania var svært interessert i Monets besøk og rapporterte store og små hendelser. Han omtales i Verdens Gang den 9. februar 1895 som «den vakre, lidt graasprængte, staute Mand,» mens Dagbladet den 4. april beskriver han som «den lille elegante, fastbyggede Franskmann med den elastiske Holdning og de gløgge Øjne, hvorfra samtidig Godhed og Bestemthed lyste».

På Bjørnegård var Monet for det meste henvist til Herman Bangs selskap, naturlig nok, siden han var den eneste der som snakket fransk. De var sammen daglig, og Monet skal ha omtalt Bangs roman Tine som et impresjonistisk kunstverk blant de høyeste.

Verk fra området
Claude Monet har malt De røde husene på Bjørnegård. Maleriet befinner seg i Musée Marmottan i Paris. Etter et par ukers opphold på Bjørnegård, skal han ha arbeidet med tolv eller tretten gjengivelser fra området. Han skal han vendt hjem til Frankrike med 28 malerier.

Monet utførte ikke sjelden flere fremstillinger av ett motiv, for å få mulighet til å studere hvordan skiftende lys- og skyggeforhold påvirket motivet.
Han skal ha arbeidet med flere fremstillinger fra Kolsås; i dag kjenner vi best hans gjengivelse av Løkke bro i Sandvika, hvor vi ser Kolsåstoppen i bakgrunnen (1895, i Nasjonalgalleriet, eies av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)).
Han malte også et bilde av posthuset i Sandvika.
Da Bang så maleriet første gang, skal han ha sagt "C’est bien japonais", hvorpå Monet skal ha erklært seg enig; han hadde hatt Japan i tankene da han malte det.

I brevene han skrev hjem til sin kone forteller Monet at den norske vinteren var på grensen til det uutholdelige. Han fikk låne Frits Thaulows ulveskinnspels, populært kalt atelieret, for å beskytte seg mot kulden!

I Herman Bangs artikkel om Monet i Bergens Tidende (6. april 1895) skildres kunstnerens daglige liv på Bjørnegård pensjonat: «En Aften da Claude Monet havde sat sig til rette i sit Sofahjørne, hvor han efter Thetid hviler ud som en landmand, der nyder sin Pibe efter den hele Dag at have arbeijdet i sin Bedrift, kom Talen paa Interviewere, Føljetonister og Reportere, og Claude Monet sagde: «Desuden – hvad vil de mig? Hvad er der at sige om mig? Hvad kan der vel, spørger jeg Dem, være at sige om en Mand, der ikke interesserer sig for noget andet i Verden end for at male – og saa for sin Have og sine Blomster -- -- thi Blomster, de er saa smukke og saa – rolige». Siden har jeg levet under Tag med Claude Monet en Maaned, og han har Ret: der er ikke andet at sige om ham end – alt det, som ligger i de Ord.»

Videre forteller Herman Bang om Claude Monets arbeid med maleriene fra Sandvika: «Tolv, tretten Billeder har Monet under Arbejde paa samme Tid, og hver af Dagens Timer har sit Billede. Til en bestemt Time drager han ud til et bestemt Landskab for at gjenfinde lidt af det samme Lys, som er den samme Skjøndhed; og foran dette ene Landskab opstiller han to, tre, fire Lærreder ....».

Monet skulle ha åpnet en utstilling i Paris den 22. april 1895, men utsatte åpningen en måned slik at vinterbildene fra Norge kunne være med. I slutten av mars flyttet han inn på Grand Hotel i Kristiania.
På dette hotellet var også prins Eugen, Hans Heyerdal og kunsthistorikeren Andreas Aubert, som fikk muligheten til å se Monets bilder. Aubert var en av de første til å anerkjenne Monet i Norden, blant annet ved å skrive en artikkel om ham i Aftenposten, allerede i 1883. I forbindelse med den norske vårutstillingen skriver han følgende i Dagbladet den 6. april 1895: ”Nylig, mens jeg saa Claude Monets kunst, aandrig gjennomført, sterk i sin helstøpte extravagance, da stod det igjen klart for mig dette: Slikt kan kun en verdensby som Paris holde oppe og gi Monet næring.”

Han fikk være med havnefogden på tur ut på Bunnefjorden i isbryteren Isbjørn den 27. mars.
Dagen etter leide han en dampbåt for å dra ut på fjorden å utføre skisser av det vinterlige fjordlandskapet.

Tre dager etter at Monet hadde forlatt Norge, skrev en ikke navngitt maler følgende i Dagbladet (4.april 1895): ”… han rejste mandag Aften tibage til sit Hjemland belæsset me prægtige Billeder, og fuld av Indtryk af vor Natur, som han omtalte med den oprigtigste Begeistring.” Deretter skriver denne ukjente maleren at han har hatt den glede å tilbringe en del tid med franskmannen, og han roser dennes fremstillinger av den norske vinter. Deretter kommer han inn på bildene fra Kolsås og kommenterer Monets fremgangsmåte: ”... Kolsaas i forskjellige Stemninger, med selve Aasen langt inde i Billedet, alle Lærreder af samme størrelse... Monet maler sjelden mer end en halv time paa hvert Billede. Han siger nemlig, at det i de fleste Tilfælder holder ikke en Stemning sig længere; men for Sikkerheds skyld tar han alle Lærreder med fra Morgenen af og skifter dem med Stemningen … «Forresten», sa Monet, «Motivet er for mig underordnet; hvad jeg vil ha frem er det, som ligger mellem Motivet og mig» …”

Bildene fra Bærum var med på utstillingen som altså åpnet i Paris 15. mai 1895 (der var også rundt tredve gjengivelser av Rouen katadralen i forskjellig lys).

Annet
Sommeren 1995 ble det i Stavanger holdt en utstilling om Monets bilder fra Norge.

Litteratur
Flere detaljer om Monets norgesopphold finner man i Marianne Alphants bok Monet og Norge, fra 1994 (forord ved Karin Hellandsjø). Oppholdet er dessuten omtalt i Aftenposten, den 25.10.1994.

Mange av de overnevnte opplysningene er hentet fra Ingeborg Flods artikkel «Kunstnerliv på Bjørnegård», utgitt i Asker og Bærum Historilags skrift nr. 6, fra 1962.