Utgivelser, særpreg
Rasmus Løland var opprinnelig fra Sand i Ryfylket.
Han flyttet til østlandet, og fra 1895 var han medarbeider i tidsskriftet Den 17. Mai. Fra 1902 ble han redaktør av Norsk Barneblad.

Han gav ut særpregede barnebøker (om barn og for barn), som Ungar (1892), Kor vart det av Jola (1894) og Det store nashorne (1900). Han blir regnet som en av våre ypperste barnebokforfattere. Otto Valstad har malt et portrett av ham (i Asker Museums eie).

Tilknytning til Akershus (Asker)
Han bodde i en av bygningene på eiendommen Labråten i Asker, hvor Hulda og Arne Garborg holdt til. Huset, som ble revet ca. 1970, het egentlig Rødhuset, men det ble oppkalt etter ham, og omtales den dag i dag som Lølandhuset. Huset skal gjenreises, antageligvis begynner arbeidet i 2003.

Rasmus Løland døde av tuberkulose og ble begravet på Asker kirkegård. Hulda Garborg forteller i sin dagbok den 21. oktober 1907 at det i begravelsen «var så mange blomster at man ikke kom til å tenke på den ensomme dikter». Garborg la ned en krans fra Den norske Forfatterforeningen og fra Jonas Lie. På gravstedet ble det i 1925 reist en minnestein i kleberstein, Det norske Samlaget var initiativtagere. Gravstedet holdes i dag vedlike av Asker Mållag.

Tuften (Arne Olaus Fjørtoft) Garborg leide et rom hos Løland rundt 1905 (det skal ha vært hans mor Hulda Garborg som tok initiativ til dette).

Litteratur
Flere opplysninger finnes i Olav Midttuns bok Rasmus Løland (1961). Arne Garborg skrev også en biografi om Løland. I 2000 skrev Harald Bache-Wiig boken Frisetting av barndommen: Rasmus Løland som barnebokforfatter. Oskar Vesterheim skrev i 1962 en hovedoppgave ved Universitetet i Bergen, med tittelen Rasmus Løland: liv og diktning.

En del håndskrevne notater finnes i Håndskriftsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Memoarer og skrifter skal en tid ha blitt oppbevart i en kiste hos Otto Valstad på Hvalstad, men etter Lølands eget ønske ble de brent etter hans død.