Utdannelse, studiereiser, verv, utstillinger
Kittelsen fikk tegneundervisning av både Wilhelm von Hanno og Julius Middelthun (ved Den kongelige norske Tegneskole) i Christiania i tiden 1874-76. Høsten 1876 reiste han til München, hvor han frem til 1879 studerte ved Kunstakademiet under Wilhelm Lindenschmit og Ludwig von Loefftz. Der var Kittelsen en del av et levende kunstnermiljø sammen med blant annet Werenskiold, Peterssen, Munthe og Skredsvig.

Fra 1881-82 hadde han atelier i Christiania, på Pultosten. Med Statens stipend i lomma reiste han i 1882 til Paris, men vendte tilbake til München året etter og ble der frem til vinteren 1887. I halvannet år (fra høsten 1887) bodde han på Skomvær i Røst, ellers oppholdt han seg blant annet i Hvitsten.

Han har deltatt på flerfoldige kollektivutstillinger i Norge og utlandet, og han har jevnlig hatt separatutstillinger (de første i 1893, henholdsvis i Florasalongen i Kristiania og i Bergens Kunstforening). I Nasjonalgalleriets samling finnes et selvportrett av Kittelsen fra 1891. Samme sted finnes også portrettet Christian Krohg tegnet av ham i 1892.

Kunstnerisk særpreg

Med sine frodige eventyrillustrasjoner og sine karakteristiske folke- og dyrelivsskildringer har Kittelsen en spesiell posisjon i norsk kunsthistorie.
Sine motiver hentet han først og fremst fra myter, eventyr, sagn og fantasi.

Den realistiske tilnærmingen til maleriet var altså ikke det som appelerte sterkest til ham, men til tider rettet han oppmerksomheten mot sosiale problemer og hendelser, som i Streik (i Nasjonalgalleriet, regnes som det første norske tendensbilde).
Hans eventyrillustrasjoner står i særstilling i hans kunstnerskap, gjennom en 30-års periode beskjeftiget han seg med scener fra Asbjørnsen og Moes eventyr.

Det er ofte blitt sagt at Kittelsen aldri ble helt fortrolig med oljemaleriet, og det er vel ikke tvil om at han først og fremst var tegner og grafiker.

Tilknytning til Akershus (Hvitsten)
Han kjøpte hus og flyttet til Hvitsten i 1891, men etter fem år reiste han derfra til Eggedal. Han fikk etter hvert et noe anstrengt forhold til lokalbefolkningen i Hvitsten. Han omtalte dem som ”de klamme skippersjele”. Om Hvitsten hadde han heller ikke mye pent å si.

Verk fra området
Nøkken (i Nasjonalgalleriets samling) er signert så sent som i 1904, men Kittelsen arbeidet på frem-
stillingen i flere år. Det sies at han fikk idéen til bildet sommeren 1895. Da hadde han fremdeles venner blant lokalbefolkningen i Hvitsten, og sammen med sin familie dro han på utflukt til Haugertjern i følge med skipper og reder Thorkild Johannessen.

Da de nærmet seg tjernet skal Kittelsen ha pekt mot noe som lignet et stykke torv i vannspeilet. Han mente at han kunne skimte nøkken i tjernet. Senere, under kaffen, utførte Kittelsen skissen til det som senere skulle bli hans kjente fremstilling av nøkken. Sigrid Undset forteller i Florida Water at hun så bildet på staffeliet hans da hun var i Hvitsten. Christian Skredsvig forteller i sine memoarer at da han besøkte Kittelsen i Hvitsten ble han fortalt at Oda og Christian Krohg hadde vært oppom og rost bildet.

Kittelsen utførte serien Har dyrene Sjæl? (1893) mens han bodde i Hvitsten. De fleste illustrasjonene til Svartedauen er dessuten laget i Hvitsten, og muligens er enkelte deler av landskapet i disse bildene hentet derfra (eks. Fattigmann fra 1894-95, er sannsynligvis tegnet fra Vestbyveien like over den nåværende idrettsplassen). Flere andre tegninger er også utført i Hvitsten, som for eksempel den humoristiske Faen til kar og Skrædderen i Hvidtsten. Dørdekorasjoner i huset han bodde i er bevart.

Annet
Sammen besøkte Theodor Kittelsen og den unge Sigrid Undset J.H. Wessels fødested Jonsrud.
Gunnar Heiberg skal også ha besøkt Kittelsen i Hvitsten.

Tilknytning til Akerhus forøvrig (Bærum)
Han oppholdt seg en kort periode på Fleskum gård
i Bærum. I Chr. Skredsvigs Dager og netter blant kunstnere (4.utg. 1970, s. 137) står det skrevet: «Hans troll var de eneste naturalistiske - ekte. Likeens med hans nisser». Kittelsen malte Fleskumnissen «efter naturen», skrev Skredsvig.

Litteratur
Kittelsen har ikke bare illustrert andres bøker, han har også laget tegninger til egne tekster. I Norsk kunstnerleksikon finnes det en svært fyldig bibliografi, her kan vi nevne at han er omtalt i følgende kilder: J. Thiis' Theodor Kittelsen, i Samlede avhandlinger om nordisk kunst (fra 1920), Erik Werenskiolds Th. Kittelsen: Kunst, kamp, kultur (fra 1917), Vilhelm Dybwads Theodor Kittelsen, Venner og kjenninger fra 80-årene (fra 1941), O. Hølaas’ Th. Kittelsen. Den norske faun (fra 1941) og E.I. Greves Th. Kittelsens eventyr-
tegninger (fra 1941).

I Ingrid Kittelsen Treiders bok Tirilil Tove, første gang utgitt i 1951, finnes et kapittel om Kittelsens opphold i Hvitsten. Ellers er han omtalt i svært mange tidsskrifter og aviser og det finnes mange etterlatte brev i Håndskriftsamlingen i Universitetsbiblioteket i Oslo.