| |
| Eugenia
(Marie) Kielland |
lærer, kritiker, litterær konsulent, forfatter |
| 1878-1969 |
|
|
Utdannelse, utgivelser
Etter noen år i Finnmark som guvernante
for brorens barn, utdannet Eugenia Kielland seg til lærerinne og
begynte sin karriere ved Olaf Bergs pikeskole i 1902. Senere arbeidet
hun også ved Hegdehaugen skole i Kristiania/Oslo (fra 1915-30).
Hun var blant annet norsklærer og la vekt på at elevene skulle
behandles likt og at de skulle ha mulighet for selvstendig læring.
I 1918 gav hun ut en diktsamling med tittelen
Vildskud, og tre år etter kom Vor lykke. Ingen av disse arbeidene
fikk særlig anerkjennelse.
Det var som kritiker at Eugenia Kielland skulle
gjøre seg bemerket, hun kan regnes som en av de mest toneangivende
kritikerne i sin tid. Hun tilhørte den kulturkonservative fløy
og viser tendens til å like forfattere med et oppbyggelig livssyn.
Men selv om hun kunne kritisere en forfatters livssyn eller livholdning,
medførte ikke det at hun ble blind for dennes litterære kvaliteter.
Hun arbeidet blant annet som anmelder i Morgenbladet, som hovedkonsulent
i Aschehoug og som formann i Den norske Forfatterforeningens Litterære
råd.
Det var Eugenia Kiellands kritiske blikk på
Johan Bojers forfatterskap som gjorde hennes navn kjent. Kritikken ble
trykket i Samtiden i 1928 og var en del av essaysamlingen Fem essay om
moderne norsk litteratur. Her diskuteres også forfattere som Nini
Roll Anker og Sigrid Undset. Dette var den første litterære
essaysamlingen som var undertegnet av en kvinnelig norsk kritiker. Senere
skrev hun blant annet en monografi om Nini Roll Anker.
Agnes Hiorth malte i 1940 et portrett av Eugenia
Kielland (i Aschehougs eie).
Tilknytning til Akershus (Skedsmo)
Hun var født og oppvokst på
gården Melby. Broren hennes, Hjalmar, overtok gården i 1912,
men solgte den i 1930. Etter det besøkte Eugenia Kielland sin bror
i Skedsmogaten i Lillestrøm, og senere i hans hus på Skjetten.
Litteratur
I Norsk kvinnelitteraturhistorie bind 2,
fra 1989, utgitt av Engelstad m.fl., finnes artikkelen «En kvinnedominert
tid», hvor Kiellands særpreg og rolle som kritiker omtales
nærmere (se spesielt sidene 93-97). N. Kjeøy skrev i 1996
en hovedoppgave ved NTNU med tittelen Eugenia Kiellands litteraturkritikk
i perioden 1930-35. Mer informasjon finnes i boken E. Kielland - En vennebok
fra 1878, redigert av P. Houm.
Marit Nodeland holdt i 2002 et foredrag på
Stømmen bibliotek om Eugenia Kielland. Takk til henne for diverse
opplysninger.
|