Ludvig (Peter) Karsten
maler
1876-1926

Utdannelse, utstillinger, stillinger
Ludvig Karsten startet sin utdannelse på Den kongelige norske Tegneskole i Kristiania, hvor han var elev fra 1891 til -95. Han reiste deretter til München, hvor han studerte ved Kunstakademiet (først i 1896, deretter i 1890).

I 1890-årene fikk han sporadisk korrektur av malere som Gustav Wentzel, Erik Werenskiold, Harriet Backer og Eilif Peterssen. Senere var han elev hos Eugen Carrière (i 1901) og Henri Matisse (i 1910) i Paris. Etter Karstens korte opphold ved Matisse-akademiet i Paris fulgte hva Thiis kalte hans ”brutaleste periode, men ikke hans dårligste”. Karsten er kjent som en av Norges ypperste kolorister.

Han var stadig på reisefot og besøkte Italia, Tyskland, Spania, Frankrike, Nord-Afrika og Tyrkia. Sin debut hadde han på Høstutstillingen i 1901 og siden har han vært representert på kollektivutstillinger i Norge og utlandet med jevne mellomrom. Sin første separatutstilling hadde han hos Blomqvist i 1904.

Han er portrettert av mange, blant annet av Munch (i 1905, verket finnes i Thieska galleriet i Stockholm). I Nasjonalgalleriet finnes blant annet et selvportrett fra 1909.

Tilknytning til Akershus (Son)
I 1907 kom Karsten til Son og losjerte hos Anton Svendsen i Kjølvangen. Deretter bodde han i villa Fagerheim i Fjelstadbakken, huset som tilhørte Halfdan Nobel Roede. Senere bodde han i Rødskjærgården hvor hotell Victoria nå finnes, og hos Anna Pettersen (Dørnbergers nabo).

Karsten skal ha hatt svært ustabil økonomi mens han bodde i Son. Det fortelles at han en gang var så uheldig å få en flenge i buksen sin, og siden han ikke hadde mer enn ett par bukser, måtte han ligge til sengs den dagen den ble sendt til reparasjon.

Verk fra området
Karsten malte blant annet et portrett av Ebba Kjær (i 1907), datteren til Margrete og Nils Kjær. Faren hennes skal ha vært så misfornøyd med portrettet at betaling ikke kom på tale (men hans kone overtalte ham til å betale Karsten det rammen kostet).

 

 





Maleriet Tæring (1907, i Nasjonalgalleriet) er Karstens hovedverk fra tiden i Son. Kvinnen i bildet er Tilla (Othilie) Olsen (født Guldbrandsen og gift med Jørgen Olsen fra Kjølvangen). Bildet er malt i Guldbrandsgården, hvor hun bodde med sine barn etter at hun var blitt enke.Karsten har tatt seg en del kunstneriske friheter, for Tilla var bare i 40-årene da hun sto modell for ham, og hun hadde slettes ikke tæring!

Både Likværelse (1907, i privat eie) og Enken (1907, eier ukjent) er malt i Huitfeldtgården. Proletargutt (1909, i privat eie) er malt på gårdsplassen i Rødskjærgården. Modellen, Hilmer Bjørling, var ingen proletargutt, men derimot sønnen til Axel Bjørlingsson, som var meddeier i Kugrava og en høyt aktet dekorasjonsmaler i Son.

Lykten (1910) viser Søren A. Ruds kolonial (nå Reidar Tveters hus). I maleriet Maleren (1912, i privat eie) ser vi Karstens venn Otto Johansen.
Karsten har også malt Bryggen i Soon (flere ganger, blant annet i 1912). Han dekorerte dessuten Anna Pettersens dolokk! Lokket skal ha vært en lokal severdighet i mange år, men er nå dessverre forsvunnet.

Karsten har utført et eiendommelig portrett av sin venn ingeniør Nico Bart (1914, i privat eie). Han drev et båtverft i Son, men denne aktiviteten ble å regne som en bigeskjeft; han foretrakk å svire og filosofere sammen med Karsten.

Litteratur
Det er skrevet en hel del om Karsten. Pola Gauguin skrev i 1949 en monografi, og i Magne Malmangers Form og Forestilling fra 1982 finnes en artikkel om ham (s. 45-55). På Universitetsbiblioteket finnes en brevsamling etter Karsten, og samme sted finnes Nils Messels upubliserte magisteravhandling med tittelen Karstens bilder og bilder av Karsten, fra 1979. I 1995 skrev Messel en omfattende monografi med tittelen Karsten: Ludvig Karsten. I 2002 kom boken Tre kolorister i Norden, hvor Karsten er en av de tre omtalte (Anita Rebolledo har skrevet kapittelet om ham).

Det finnes en lang liste over aktuelle avisartikler i Norsk kunstnerleksikon, men vi kan trekke frem tre intervjuer fra henholdsvis Aftenposten (fra 17.10.1919), VG (fra 17.10.1919) og Tidens Tegn (fra 16.04.1921).