Utdannelse, særpreg, stillinger
David Monrad Johansen var født i Vefsn i Nordland. Barndommen var preget av sykdom i familien, han mistet faren og to av søsknene. I 1904 flyttet han med sin mor
og sine to søsken til Kristiania, hvor moren drev pensjonat. Han var elev av Karl Nissen, Catharinus Elling og Iver Holter.

I 1912 utga han sin første komposisjon Kværn-slaatt. I verk som Draumkvedet (1921) er det tydelig at han er sterkt inspirert av elementer fra folkemusikken.

Han reiste til Berlin og gikk på Musikkhøgskolen der fra 1915-16. I en lang periode (1925-45) var han musikkanmelder i Aftenposten, og samtidig var han formann i Tono (1929-45). Fra 1925-45 fikk han kunstnerlønn.

Han er portrettert av mange, Erik Werenskiolds tegning av ham er i privat eie, men gjengitt i Leif Østbys biografi om maleren fra 1993.

Kunstnerisk særpreg
Han førte den nasjonale linje fra Grieg videre.

I sine senere verk har han latt seg inspirere av impresjonismen og russisk musikk, og i blant også av Schönbergs atonale uttrykk. Han utgav en grunnleggende Griegbiografi i 1934.

Tilknytning til Akershus (Asker)
Han bodde på Labråten i Hvalstaddalen en periode etter Arne Garborgs død (Garborg døde i 1924). Hulda leide ut første etasje og bodde selv ovenpå.

Litteratur
Kristian Halse har skrevet teksten i heftet David Monrad Johansen: vefsingen som gav det nasjonale ny tonedrakt, fra 1988. Ivar Roger Hansen arbeider med en omfattende biografi som antageligvis kommer ut i løpet av 2003. Han er dessuten omtalt i Norsk biografisk leksikon fra 1936 og 2002.