Utdannelse, studiereiser, utstillinger
Astri Welhaven Heiberg kom fra en familie med mange begavede personligheter. Hennes mor, Margrethe Backer var søster av maleren Harriet Backer og pianisten Agathe Backer Grøndahl. Faren, Hjalmar Welhaven, var slottsforvalter og arkitekt, og dessuten sønn av dikteren J.S. Welhaven.

Hun fikk undervisning hos sin tante Harriet Backer i tidsrommet 1902-07. Tanten ønsket å gi sin niese et trygt og solid kunstnerisk fundament før en debut. Dette skal ha vært til stor frustasjon for den unge eleven, men det sikret henne en god respons da hun debuterte i 1912 på Høstutstillingen. Sitt virkelige gjennombrudd fikk hun med sin separatutstilling hos Blomqvist i 1919.

Hun fikk Henrichsens legat i 1916 og det påfølgende år. I begynnelsen av 1920-årene reiste hun på studieturer til Paris og Italia. Hun fattet tidlig interesse for portrettet og ble en etterspurt portrettmaler. En rekke kjente personligheter er blitt foreviget av henne, som Kong Haakon 7 (1949, Risør rådhus), Kronprinsesse Märtha (1947, Norske Kvinners Sanitetsforening, Oslo) Vilhelm Krag (1921, Nationaltheatret, Oslo) og Nini Roll Anker (1922, Den norske Forfatterforening, Oslo).

Hun har deltatt på mange kollektivutstillinger i Norge og utlandet og hadde separatutstilling hos Blomqvist i henholdsvis 1919 og 1925. I 1979 arrangerte Oslo Kunstforening en minneutstilling. Sammen med Lagertha Munthe og Dina Aschehoug var hun representert på utstillingen Askermalerinner i 2000. Det ble skrevet en liten katalog til den sistnevnte utstillingen, som kan fås ved museet ved henvendelse.

Kunstnerisk særpreg
Frodige sommerlandskap er et gjennomgående motiv hos Astri Welhaven Heiberg. I tidlige år er hennes landskap ofte befolket med nakne, til tider badende kvinneskikkelser, hun viet endel tid til aktstudiet. Disse bildene viser en klar innflytelse fra Cézanne, men påvirkningen fra hennes lærer Per Deberitz var heller ikke ubetydelig.

Tilknytning til Akershus (Asker)
Astri Welhaven Heiberg bodde på Ladegården (Vakåsveien 96) øverst i Hvalstaddalen i Asker fra
1919 til -24. Før det bodde hun en periode på Vestre Asker gård. Lådegården er en ombygd låve til plassen Nedre Fjelken, opprinnelig en del av gården Haugbo. Arkitekt Arnstein Arneberg har tegnet huset slik det står i dag, det er forøvrig et ganske spesielt hus med låvebro som inngangsparti! Etter henne flyttet blant annet Dina Aschehoug inn på Ladegården.

Verk fra området
Hun har utført en rekke landskapsmalerier med motiv fra Asker. Våraften i Asker, som viser jorder med Skaugumsåsen i bakgrunnen, ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet. Hun har stått med staffeliet ved Vogeliusstøtten ved Jansløkka og sett mot portnerboligen og det gamle Skaugum.

Under de gamle eiketrærne i Semsvika fullførte hun sin monumentale gjengivelse av Tveteralléen.

Hun tilbragte etter hvert mye tid på sitt landsted på Brønnøya (like ved hovedgården). Herfra hentet hun flere motiver, blant annet Fra Brønnøya mot Askerlandet (1962, i privat eie) og Sommerlandskap Brønnøya (1965, i privat eie). Hun har dessuten malt En have på Hvalstad (1965, i privat eie).

Annet
Etter ekteskapet mellom henne og Christen Heiberg ble oppløst, signerte hun bare med sitt pikenavn Astri Welhaven.

Litteratur
Mer utfyllende opplysninger om miljøet i Asker finnes i K. Nilsens Blant kunstnere i det gamle Asker fra 1979, s. 139-43. Ellers er hun nevnt i flere oversiktsverk, blant annet hos Jens Thiis’ Nordisk Kunst i dag fra 1923 (s. 91-93) og i H. Gran og R. Revolds Kvinneportretter i norsk malerkunst, fra 1945.

Hennes navn er ofte nevnt i diverse aviser og tidsskrift fra 1912 og til i dag (for nærmere oversikt, se i Norsk kunstnerleksikon). I skrivende stund (2003) er Signe Endresen i ferd med å avslutte en hovedfagsoppgave i kunsthistorie om Astri Welhaven Heiberg, ved Universitetet i Oslo. Den vil sannsynligvis være tilgjengelig fra høsten 2003.