|
Utdannelse, studiereiser, utstillinger
Hulda Tegnér Grønneberg var elev ved Eckersbergs malerskole
i Christiania i 1860-årene (før 1866).
Hun reiste senere til München, hvor hun blant annet fikk undervisning
av Hermine Biedermann-Arentz i slutten av 1870-årene. Hun var på
flere studieturer, og besøkte blant annet Sveits og Italia gjentatte
ganger.
Hun debuterte på Høstutstillingen
i 1883. Først året etter sin død hadde hun sin første
separatutstilling, en minneutstilling hos Blomqvist.
På sine eldre dager dro hun ofte på
studiereiser sammen med sønnen Harald Grønneberg, som også
var maler.
Bærum kommune eier et bilde av henne, og hun er representert med
ett arbeid i Nasjonalgalleriet.
Kunstnerisk særpreg
Hulda Tegnér Grønneberg var
først og fremst landskaps-maler, og gjengav alt fra fjord, fjell,
bygder og hager. Ofte er landskapene befolket med staffasjefigurer.
Hennes farveholdning er i hovedsak naturtro og
hennes friske detaljrealistiske stil vitner snarere om impulser fra det
franske frilufts-maleriet, enn den senromantiske München-skolen.
Tilknytning til Akershus (Drøbak)
Grønneberg var en av de første
kunstnerne som slo
seg ned i Drøbak og regnes som en sentral kunstner i miljøet
der.
Tilknytning til Akershus forøvrig
(Bærum)
Gjentatte ganger besøkte hun Bærum.
Verk fra området
Hun har gjengitt ulike steder i Bærum,
ofte i Sandvika.
Hun har malt Fra Walles have (1866, i Bærum kommunes eie) og Walles
hotell (rundt 1900). Hotellet stod der rådhuset i Sandvika står
i dag.
I malerier som Fra Sandvikselven (1866) og Fra
Sandviken (1889) er luft, lys og sommerens grønne nyanser gjengitt
på en overbevisende måte. I Sandviken, August 1889, ser vi
Kadett-tangen med Skaugumsåsen i bakgrunnen.
På sitt beste kan Grønneberg sies
å være en av de viktigste naturalistene innen norsk landskapsmaleri.
Litteratur
Det er ikke skrevet mye om Grønneberg.
Hun er nevnt i Jens Thiis’ oversiktsverk Norske malere og billedhuggere
fra 1904-07 og i Leif Østby og H. Alsviks Norges billed-kunst i
det 19. og 20. århundre fra 1951. Ellers er hun omtalt i Morgenbladet
fra 4.11.1886 og i VG fra 6.10.1893.
|
