Utdannelse, studiereiser, verv, utstillinger
Etter å ha avlagt latinskoleeksamen i Drammen, dro Bernhard Folkestad i 1896 til Kristiania for å utdanne seg til dekorasjonsmaler ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole. Han fullførte ikke denne utdannelsen, men reiste til København og studerte ved Kristian Zartmanns malerskole noen måneder i 1902. Deretter flyttet han til Peder Severin Krøyers malerskole under Laurits Tuxens ledelse. Han var på studiereiser i Lübeck, Hamburg og Amsterdam i 1907.

I en periode studerte han ved Académie Colarossi under Christian Krohg. Fra 1910-11 var han i Tyskland igjen, denne gang i Berlin med statsstipend og Schäffers legat. Blant annet var han medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomite og av styret i Oslo Kunstforening.

Folkestad hadde sin første separatutstilling i Drammens Kunstforening i 1904, og debuterte på Høstutstillingen med maleriet man i dag regner som hans hovedverk, nemlig Mørkeloftet (1905, i Nasjonalgalleriet). I de følgende år hadde han flere separatutstillinger og var representert en rekke ganger på kollektivutstillinger både i Norge og i utlandet. I 1996 var en god del av hans askermalerier utstilt på Asker Museum.

Han var en av de seks kunstnere som stilte ut under fellesbetegnelsen "de seks". Disse kunstnerne regnet seg som nyimpresjonister. Gruppen bestod forøvrig av Ludvig Karsten, Søren Onsager, Anders Svarstad, Theodor Laureng og Henrik Lund. De søkte å gjengi en indre opplevelse, la vekt på øyeblikkets intensitet og dyrket en individuell uttrykksmåte. De var i opposisjon til Erik Werenskiold og kretsen omkring ham, som blant annet stod for en nasjonal linje i norsk kunst. Nyimpresjonistene anså Edvard Munch og Christian Krohg som sine forbilder. Folkestad nølte ikke med å uttrykke sine standpunkt, vi kan få innblikk i hans syn i aviser fra hans samtid.

Kunstnerisk særpreg
Hans glansperiode som maler kan tidfestes til omtrent 1905-1920/25. Folkestads tidlige bilder kan karakteriseres som naturalistiske stemningsmalerier. Deretter utvikler han seg i retning impresjonismen, fargens nyanser og lysets spill blir sentralt.

Tilknytning til Akershus (Asker)
Sammen med sin familie bodde Folkestad på Kølabonn, en gammel husmannsplass/
kullbrennerhytte under Tveter/Tveiter gård i Asker.
Der holdt han til fra 1904/05 og frem til sin død i 1933.

Han hadde atelier i den gamle låven og verksted i stallen. Folkestad var venn avTilla og Otto Valstad og Hulda og Arne Garborg. Ut fra Huldas dagboksnotater vet vi at hun blant annet dro med sendingskurv til kunstneren på Kølabonn.

Mange kjente kulturpersonligheter besøkte ham her, som Herman Wildenvey (Wildenvey skrev et dikt, ”Jonsoknatt”, hvor han minnes en St. Hansfeiring hos Folkestad på Kølabonn!). I en kort periode bodde ekteparet Folkestad dessuten på Hans Askers gård Vestre Asker, men de beholdt Kølabonn samtidig. Folkestad blir ofte omtalt som en av Kunstnerdalens malere.

Verk fra området
Han har utført mange fremstillinger fra Semsvannområdet og fra omgivelsene rundt Kølabonn. Et av hans yndlingsmotiv må ha vært familiens høns. Folkestad lot sine bilder stå ute i vær og vind, det skal ha gjort stort inntrykk på bygdas barn og voksne (antagelig var han inspirert av Munch som gjorde det samme for å gi bildene sine en skikkelig hestekur, slik at de skulle bli ”modne”). Han laget en frise av malerier til Nini Roll Anker og Johan Ankers hjem Lillehaugen, på Vollen i Asker. De ble montert i stuen, men er i årenes løp gått tapt.

Tilknytning til Akershus forøvrig (Drøbak)
I 1909 bodde familien i Drøbak.

Annet
Folkestad var også skribent i Tidens Tegn.
I litteraturen han skrev (blant annet novellen Sommernatt fra Blaa Hjul) finner vi skildringer fra Kølabonn, Semsvann og Tveter/Tveiter.

Litteratur
Han er omtalt i oversiktsverk, som Jens Thiis’ Norske malere og billedhuggere fra 1907. K. Folkestad har skrevet artikkelen «To brødre - Sigurd og Bernard Folkestad», i Hvor Drammenselven hviler fra 1973, utgitt av Drammens Sparebank. Folkestad er også omtalt i Asker og Bærums Historielags blad, nr. 38, fra 1998. Se forøvrig Norsk kunstnerleksikon.