| |
| Sigurd Eriksen |
| maler |
| 1884-1976 |
|
|
Utdannelse, utstillinger, stillinger
Sigurd Eriksen fikk som sin storebror Bjarne
Eriksen, en relativt bekjeden formell utdannelse. Først var han
elev ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole, og deretter mottok
han i en kort periode korrektur fra Kristian Zartmann i København.
Men hans bekjentskap med malere som Jean Heiberg og Henrik Sørensen
som begge hadde vært elever av Matisse, skulle bli av betydning
for Eriksens utvikling som kunstner. Formforenklingen og farvebruken vitner
om at Sørensen var en viktig inspirasjonskilde. Bruk av konturer
og gjengivelse av mønstrede stoffer kan også assosieres med
Matisse-elevene (i Eriksens portrett av sin bror er dette tydelig).
I likhet med sin bror debuterte han på Høstutstillingen
i 1906. Fra 1912 hadde han og broren flere separatutstillinger (henholdsvis
hos Blomqvist, i Kunstforeningen og i Kunstnerforbundet). Han er blant
annet representert i Nasjonalgalleriet (med 4 bilder). Jean Heiberg portretterte
ham i 1907 (bildet er i privat eie).
Tilknytning til Akershus (Son)
Sammen med sin bror kom han til Son hver
sommer; de ble derfor kalt «trekkfuglene». Hovedsakelig holdt
de til i Storgata, i huset som senere ble Alf Løvbergs.
Verk fra området
Han har hentet mange motiver fra Son, både
bygninger (som Son Kro og Petersgården), gatepartier og landskap
(i Bjørn Linnestads Vestby sett med kunstnerøyne fra 1994
og i Son leksikon: Encyclopaedia Sonensis, utgitt av Vestby historielag
i 2003, finnes flere opplysninger).
Litteratur
Det er skrevet relativt lite om Sigurd Eriksen,
men han omtales i blant annet Henrik Sørensens oversiktsverk Ung
norsk malerkunst. Det tyvende århundre, fra 1910. I 1954 ble det
i Kunstnernes Hus holdt en utstilling med brødrene Eriksens malerier,
og i den forbindelse ble det utgitt en liten katalog som omhandler de
to.
Brødrenes opphold i Son er omtalt i ovennevnte
bok av Bjørn Linnestad. Begge brødrene omtales også
i Marit Werenskiolds bok om de norske Matisse-elevene, utgitt i 1972.
Sigurd Eriksen er omtalt i flere avisartikler, se Norsk kunstnerleksikon.
|