Fra mars til november 1931 oppholdt Ekeland seg i Paris, hvor han særlig kom til å være opptatt av Picasso og Braques kubisme. På midten av 30-tallet studerte han mosaikk, renessansekunst og byzantinsk kunst. Vi ser etterhvert at han spalter opp billedflaten. Motivet er brutt opp, og fargesterke fassetter danner til sammen et mosaikklignende hele. Hans malerier fra 30-tallet kan sies å være inspirert av både kubisme, surrealisme og ekspresjonisme. Ekeland arvet farens politiske engasjement, og mang en gang uttrykker han dette i sine malerier. Tendensmaleriet står sterkt i hans oeuvre, og budskapet om revolusjon og kampen mot de onde makter i samfunnet, spiller en vesentlig rolle i hans kunst. Han var kommunist og er kanskje mest kjent for sine allegoriske fremstillinger av klassekampen. Han debuterte på Høstutstillingen i 1932 og hadde sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1935. Fra 1958 ble Ekeland tildelt kunstnerlønn fra staten. I 1978 fikk han dessuten Prins Eugens medalje for kunstnerisk virke. Som en følge av brannen i hans atelier i 1964, er dessverre tre hundre av hans malerier og skisser og rundt 1000 av hans tegninger gått tapt. T. Kloumann har tegnet et portrett av Ekeland (gjengitt
i Dagbladet 2.4.1940). |
Landskapet fra traktene ved Bøn kan også gjenkjennes i flere av hans fremstillinger, for eksempel i Vårdag (1950, i privat eie) og i hans optimistiske fremstillinger av nakne kvinner i vårlige landskap. En mer romantisk linje kommer til syne i hans illustrasjoner til Garborgs Haugtussa og til Wergelands tekster. Han har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt
på kollektivutstillinger i både Norge og utlandet. Til Ekelandutstillingen i Kunstnernes hus i 1940, ble det skrevet en katalog. I forbindelse med Trondhjem Kunstforenings utstilling i 1984 ble det gjort det samme. H. Flor har skrevet den fyldige artikkelen Arne Ekeland. Fornyeren, trykket i Kunst i dag fra 1970 (hefte 94, s. 14-17). I Tidens Tegn fra 5.09.1936 finnes et intervju med Ekeland, ført til pennen av Reidar Aulie. |