Utdannelse, studiereiser, verv, utstillinger
Carl Dørnberger hadde tyske foreldre (faren arbeidet som bryggerimester ved Tønsberg bryggeri). Fra han var 8-17 år bodde han hos familien i Tyskland, men da han ble 18 år begynte han som elev hos David Arnesen i Kristiania. Angivelig på grunn av sin opprørske og ubendige natur, ble han sendt i lære hos marinemaler Johan Jacob Bennetter på Sola i 1883.

Senere var han elev av både A.W. Bougereau og R.T. Fleuri ved Académie Julian i Paris (1883-86), og han mottok dessuten undervisning fra Fernand Cormon samme sted i 1891. Sin debut hadde han på Høstutstillingen i 1887, og sin første separatutstilling hadde han i 1900. Han knyttet seg spesielt til den jevnaldrene finske maleren Axel Gallén (Gallén-Kallela), som i likhet med Dørnberger var standhaftig og utholden både når det kom til arbeid og rangling.

Dørnberger var på studietur i Tyskland (München og Berlin) og Italia, blant annet reiste han sammen med malerkollega Erik Bodom. Han har illustrert forfattere som J.S. Welhaven og E. Zola.

Edvard Munch besøkte Dørnberger i Son og portretterte søsteren hans Charlotte (i 1889, i privat eie). Dørnberger ble også portrettert av Munch i 1889 (maleriet finnes i Dresdener Staatsgalleri). Et år tidligere malte Axel Gallén ham (i Konstmuseet Ateneum i Helsingfors). Begge disse portrettene er gjengitt i Bjørn Linnestads bok om Dørnberger fra 1989, s. 14. I 1989 ble det i Son arrangert en utstilling med Dørnbergers verk, mange av verkene som ble utstilt er i pivat eie.

Tilknytning til Akershus (Son)
Dørnberger er den maleren som først og fremst forbindes med Son. Han kom dit i unge år, antageligvis i 1896, og ble boende der hele livet. Dørnbergers hus, som ligger i Strandgata 15 i Son sentrum, er i god stand. Huset er, som mange hus i Son, verneverdig (fredning har vært diskutert). Nå bor billed-kunstneren Arne ”Tassulv” Samuelsen der. Ut fra romanen Syk Kjærlihet vet vi at blant annet Hans Jæger besøkte ham der i 1887.

Dørnbergers berømmelse hvilte kanskje vel så mye på hans eksentriske personlighet, som på hans kunstnerskap. Med sin hamborgske hatt, sitt treben og sine to pistoler («Kitty» og «Kittys broder») var han en av Sons severdigheter. Han ble gift i 1900 med en nordlandsk mild god Pige som han selv skrev til sin venn Jens Thiis. Bruden het Lina Gurine, og med henne fikk Dørnberger datteren Gro (Bullen) i 1904.

Verk fra området
Dørnberger har utført en rekke landskap (spesielt vinterlandskap) fra Son. Ofte viser motivene snedekte jorder eller islagt vann, og de er ofte lite befolket og (merkverdig) stillferdige. Vi kan nevne noen av hans verk fra Son: Den gamle dampskipsbryggen i Soon er malt i 1901 (i privat eie). Bryggen lå like nedenfor Dørnbergers hus og det er ikke usannsynlig at han har malt bildet fra sitt ateliervindu.

Han har antageligvis stått i Stoltenberghagen når han malte Thorne- og spinnerigården i Son (fra 1901, i privat eie). I maleriet Det ensomme hus (1927, privat eie) bruker han Thornegården som utgangspunkt, men han tar seg sine motivmessige friheter for å mane frem en spesiell stemning. Han har også malt Huitfeldtgården (1906, i privat eie) og Lystbåt utenfor Laksalandet (1907, i privat eie). Han har utført et friskt portrett av Feieren i Son (tegning fra 1909, i privat eie).

Maleriet Dr. Sopps hus (1916, i privat eie) viser Olav Johan Olsens hus i Son. Han oppdro Vestbyfolk til å spise sopp, og med tiden ble han oppkalt etter sin lidenskap. I maleriet Den nye smugler-raiseren prøvekjøres (1924, i privat eie) minner Dørnberger oss om Sons gjenfødelse som importhavn i forbudstiden.

Han har desuten malt fremstillinger av Nærup-huset i Son (1915, i privat eie) og Brygga og Sonskilen (1920, privat eie). Vår i Dørnbergers have er utført i 1937 (privat eie). Dørnberger har tegnet Munch (etter et sykeleie) den 9. januar 1889 (i Nasjonalgalleriet).

Hans produksjon er av varierende kvalitet, og bærer til tider preg av en rutinemessig utførelse.

Annet
På ulike tidspunkter i livet var han venn med Axel Gallén, Edvard Munch, Jappe Nilsen, Vilhelm Krag, Elisabeth Brochmann, Jens Thiis, Gerhard Munthe og Frits Thaulow.

Hans romanse med forfatteren Ragnhild Jølsen startet i desember 1906 og endte i tragedie januar 1908. Konen dro fra ham i 1909 og de ble formelt skilt i 1913. Han hadde omsorgen for datteren Gro (Bullen).

Utallige anekdoter finnes om Dørnberger. Han var lett antennelig, holdt stadig sine skyteferdigheter vedlike (han skal hatt moro av å sikte på kattehaler. Son hadde dermed en stor bestand av katteløse haler) og skal ikke ha veket tilbake for å bruke våpnene om han mente det var på sin plass (han skjøt på en av datterens friere! Frieren ble såret, men lagmannsretten benådet Dørnberger fordi han angivelig skal ha skutt for å gjelle, ikke for å drepe). Diverse foto av Dørnberger i lokalmiljøet er gjengitt i Linnestads bok (for eksempel Dørnberger på båttur, i ateliéret (1929) og foran Soon Hotel like før rettsaken etter skyteepisoden i 1922.)

Litteratur
Jens Thiis, som i en tid var Dørnbergers venn, har nevnt maleren i sitt oversiktsverk Norske malere og billedhuggere, fra 1907. Dørnberger er forøvrig omtalt i Hans Jægers Syk Kjærlihet (1887), i Jens Bjørneboes roman om Ragnhild Jølsen, Drømmen og hjulet, og flere ganger i Christian Skredsvigs bøker (blant annet i hans selvbiografiske roman Møllerens sønn, fra 1912).

Flere detaljer om Dørnberger finnes i Bjørn Linnestads biografi Dørnberger, maler og musketér fra 1989. En del av Dørnbergers brevsamling finnes i Håndskriftsamlingen i Universitetsbiblioteket.