Utdannelse, studiereiser, særpreg
Valery Carrick ble født i St. Petersburg, men hadde skotske forfedre og skotsk statsborgerskap. Han begynte å tegne karikaturer rundt århundreskiftet. I 1905 bidro han med flere karikaturer i de satiriske tidsskriftene Zupel (svovel) og Lesij (skogtrollet).
Særlig i radikale kretser vakte hans arbeider begeistring.

I 1908 oppholdt han seg en kort tid i England, hvor han fikk sine karikaturer trykt i The Westminster Gazette, The Liverpool Post og The Manchester Guardian. Først og fremst karikerte han forfattere og engelske politikere, men i sistnevnte avis ble det trykket en karikatur av tsaren og Tolstoj. Tegningen vakte stor oppstandelse, og førte til at han ble arrestert. Først etter ti uker fikk hans venner løslatt ham.

I 1909 begynte han å samle, gjenfortelle og illustrere folkeeventyr. Disse illustrerte eventyrene, de såkalte eventyrbildene (skazki-kartinki), ble utgitt første gang i 1909, og innen første verdenskrig var trettitre stykker utkommet. Senere ble de oversatt og utgitt i både England, USA, Holland og Tyskland.
På 1920-tallet ble mange intellektuelle, der i blant flere av Carricks venner, hardt rammet av hungersnøden i Russland. De levde under elendige forhold. Carrick engasjerte seg i deres sak. Han organiserte pakkeforsendelser og arbeidet blant annet for å oppheve den høye tollen på pakker som russerne mottok fra utlandet. I denne forbindelse korresponderte han bl.a. med forfatteren Maxim Gor’kij, dikteren Alexander Kuprin, filosofen Fedor Stepun og komponisten Sergej Rakhmaninov. I 1936 skrev han essayet Hjernen og kulturen. Omriss av en realpsykologi (Mozg i kul’tura. Ocerki real’noj psichologii). Av hans omfattende arkiv i Universitetsbiblioteket i Oslo fremgår det at han ble invitert til å holde foredrag om tankelesning på Deichmanske bibliotek.

I 2001 ble det holdt en utstilling om Valery Carrick ved Asker Museum.

Tilknytning til Akershus (Asker)
Som en følge av Oktober-revolusjonen, kom Valery Carrick og hans russiske kone Olga Mikhajlovna til Norge som flyktninger i 1917. De bosatte seg først på Gol i Hallingdal, så på Brandbu og deretter fikk de råd til å leie et lite hus i Holmenbukten (på Hvalstad). I lang tid var de økonomisk avhengige av Carricks kusine i England. I 1926 flyttet de til William Eger i Veslelia (nå Otto Valstadsvei 14), der Martha og Rasmus Steinsvik tidligere hadde bodd. Senere, da Carrick var blitt enkemann, flyttet han til et mindre hus like i nærheten (nå Otto Valstadsvei 16).

Mens han bodde på Hvalstad (i 1930-årene) var han en sentral skikkelse i arbeidet for å spre kunnskap om den russiske kultur i Norge. Han var blant annet primus motor i organiseringen av ”Den russiske kulturs dag” (Den’ Russkoj Kul’tury). Korrespondanse med emmigrantorganisasjoner i Europa og Amerika viser at han ønsket å gjøre Pusjkins fødselsdag (6. juni) til et samlingspunkt for russiske emmigranter over hele verden. I sin bestrebelse for å spre kunnskap om den russiske kultur utgav han dessuten den selvtrykte avisen Svyaz’ (forbindelse, kommunikasjon).

Den 27. februar 1943 døde Valery Carrick. Han skal ha falt om i den lokale kolonialbutikken på Hvalstad i Asker. Han er begravd på Asker kirkegård.

Litteratur
Geir Kjetsaa, professor ved Universitetet i Oslo, skrev i 1981 et hefte som omhandler Carricks korrespondanse med russiske forfattere, spesielt med Maxim Gor’kij. Det finnes dessuten en nekrolog i Asker og Bærums budstikke fra 05.03.1943. Natascha Heintz har skrevet artikkelen Mine erindringer om Valery Carrick i Asker og Bærum historielags skrift nr. 43, 2002. I katalogen til Asker Museums utstilling i 2001 finnes det artikler om ham, skrevet av den russiske stipendiaten Tatiana Teterevleva.