Utdannelse, studiereiser, verv, utstillinger
Erik Bodom var født i Vestby. Da han var rundt 18 år reiste han til hovedstaden og begynte som elev ved Den kongelige norske Tegneskole, hvor han hadde Johannes Flintoe som lærer. Senere var han elev av Hans Gude, først i Christiania, deretter i Düsseldorf (fra 1850). "Bodum er virkelig en præktig liten Fyr, med meget Talent", skal Gude ha uttalt (sitert i Linnestad: Vestby sett med kunstnerøyne, 1994, s. 10). I Düsseldorf delte han leilighet med August Cappelen, som ble en nær venn. I 1852 ble han tildelt et offentlig stipend slik at han skulle kunne fortsette sine studier.

Bodom er å regne som en delvis glemt romantiker. I sin tid ble han regnet som en betydelig maler, han var for eksempel æresmedlem av Det kongelige Akademi i Amsterdam (fra 1853). Hans beundring for August Cappelen var stor (Cappelen døde allerede som 25-åring). De to vennene delte mye av den samme naturoppfatningen. Mørke, halvveis gjengrodde skogstjern, skogkledde åser og skogsinteriør går igjen i begges motivkrets. Bodom skal også ha vært på studietur med maleren Carl Dørnberger.

Det virker som han etterhvert delvis gav opp sin karriere som kunstner, de siste årene viet han seg til mikroskopistudier. På den annen side deltok han jevnlig på kollektivutstillinger, i Christiania Kunstforening var han representert hvert år fra 1848 til sin død i 1879.
Han hadde aldri noen separatutstilling. Bodom er blant annet representert i Nasjonalgalleriet (med fem malerier).

Tilknytning til Akershus (Vestby)
Han er født på Vestby prestegård. Faren, Thomas Bodom, var sogneprest.

Verk fra området
Vi kjenner ingen konkrete Vestbymotiver fra Bodoms hånd, men hans forkjærlighet for skogsmotiver kan være et resultat av naturinntrykk fra barndommen i Vestby.

Annet
Henrik Sørensen skrev forresten til sin venn Oluf Wold-Torne i 1912: ”"Jeg er sentimental og romantiker.
Ved Bodom og Tiedemands føtter er min plass"” (sitert i Linnestad, s. 11).

Litteratur
En del av Bodoms brevsamling finnes i Universitets-
biblioteket i Oslo (brevsamling nr. 48, 49, 89). Han blir nevnt i flere oversiktsverk, som A. Auberts Det nye Norges Malerkunst fra 1904 (s. 16 og 20). Ellers er han omtalt i L. Østbys Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre fra 1951 (bind 1, s. 150).