| |
| Dina (Engel
Laurentse) Aschehoug |
| maler |
| 1861-1956 |
Utdannelse, studiereiser, utstillinger, stillinger
Allerede som 19-åring dro Dina Aschehoug til København og
studerte ved Vilhelm Kyhns Tegneskole fra 1880-82. Sommeren -82 var hun
ferdig der og reiste videre til Kristiania, hvor hun fikk undervisning
av Eilif Peterssen. I 1885 gikk hun på
Erik Werenskiolds malerskole på Briskeby, og ble der kjent med medstudenter
som Helga Ring Reusch. Da hun var rundt 25 år, kom hun inn på
Académie Colarossi i Paris og fikk der korrektur av Raphael Collin
og Pascal Dagnan-Bouveret. I Paris arbeidet hun sammen med blant annet
Kitty Kielland og Harriet Backer. Senere
var hun elev ved Akademiet for Kvinder i København, og hadde Viggo
Johansen som lærer (1888-89). Hun fikk Finnes legat i 1897 og -98.
Hennes far overtalte henne til å avbryte
kunstnerutdannelsen, fordi kunstneryrket var en usikker levevei. Hun fulgte
hans råd og tok et kurs for tegnelærere og arbeidet som tegne-
og skrivelærer i Kristiania, henholdsvis ved Sylows pikeskole i
15 år, og ved Den kvindelige industriskole i 5 år.
Hun fortsatte delvis å male ved siden av
lærergjerningen. Etter foreldrenes død førsøkte
hun å slå gjennom i USA, men uten å lykkes. Fra 1911-24
bodde hun hos slektninger i København, og i denne tiden malte hun
mange friske, lyse Sjællandlandskaper.
Hun deltok på Høstutstillingen jevnlig
fra 1884-99.
I 1897 var hun representert på en utstilling i Stockholm, og i år
2000 var hun en av asker-malerinnene som var utstilt på Asker Museum.
I forbindelse med utstillingen på Asker Museum ble det skrevet en
utstillingskatalog (fås ved henvendelse).
Det finnes et selvportrett fra 1919 i privat eie.
Hun er representert i blant annet Oslo Bymuseum
(med det realistiske portrettet av den aldrende barne-piken Berthe, fra
1883).
Kunstnerisk særepreg
Hun malte interiører, inntagende
og naturtro portretter (gjerne av egne familiemedlemmer) og er ellers
kjent for sine altertavler (i Rakkestad, Hedenstad, Nordby og Spydeberg
kirke).
I de senere år utførte hun også
flere landskaps-fremstillinger. Noen stor kolorist ble hun aldri, men
hun hadde utmerkede tegneferdigheter.
|
|
Tilknytning til Akershus (Asker)
Fra 1924 til -45 bodde Dina Aschehoug på
Ladegården øverst i Hvalstaddalen i Asker. Hun kjøpte
huset i 1924, da hadde Astri Welhaven Heiberg hadde akkurat flyttet ut
derfra. Muligens var det Helga Ring Reusch som anbefalte stedet for Dina
Aschehoug.
Lådegården er en ombygd låve
til plassen Nedre Fjelken, opprinnelig del av gården Haugbo (Adresse:
Vakåsveien 96). Arkitekt Arnstein Arneberg har tegnet huset slik
det står i dag, forøvrig et ganske spesielt hus med låvebro
som inngangsparti. Aschehoug var 64 år da hun flyttet inn sammen
med fem andre kvinner, der i blant to søstre og en hushjelp. I
sine erindringer skriver hun: «Da vi kom til Ladegården, var
haven temmelig nyanlagt, og frukttrærne var unge, men de bar mer
for hvert år … Barn myldret det av i naboskapet ... hos oss
på Ladegården begynte jeg søndagsskole».
Senere bodde hun ved Drengsrud skole i Asker.
Da hun i 1940 flyttet til Oslo sammen med sine to søstre, forteller
hun: «[det var] meget vemodig for mig å forlate det deilige
stedet, og et lite hus jeg kjøpte ved Drengsrud ble en beskjeden
erstatning for Ladegården».
I Asker var Aschehoug en fast gjest hos Reusch
på diverse «malerinnetreff». Hun traff dessuten Tilla
og Otto Valstad med jevne mellomrom.
Verk fra området
Hun har foreviget både huset og haven,
i henholdsvis Haven på Ladegården (i privat eie) og Ladegården
ved Børsen (i privat eie). I Asker Museums samling finnes maleriet
Blomstervinduet (udatert). Hun skriver forøvrig om peonene i hagen
på Ladegården: «Peonene var usedvanlig vakre, og det
fristet mig til å male mange blomsterbilleder, for portretter var
det ingen spørsmål etter».
Litteratur
Det er ikke skrevet mye om henne, men hun
er blant annet omtalt i Asker og Bærums Budstikke fra 11. 4. 1956.
Mange av opplysningene ovenfor er hentet fra Karl Nielsens bok Blant kunstnere
i det gamle Asker fra 1979. Se forøvrig Norsk kunstnerleksikon.
|