Utgivelser, særpreg
Tryggve Andersen var opprinnelig fra Ringsaker.
Hans mest kjente bok er novellesyklusen I Cansellirådens dage (1897), hvor livet på Hedemarken i begynnelsen av 1800-tallet skildres.

Andersen er romantiker med særlig interesse for menneskets ulike sinnstemninger, spesielt behandler
han emner som pessimisme, livsangst og dekadanse.
Dette kommer til syne i mange av hans romaner, for eksempel i Mod kveld (1900).

Romantiske stemningsinnslag blir stadig tydeligere i hans forfatterskap, som i Gamle Folk fra 1904. Han er kjent for sin spesielle følsomhet for språkets nyanser og er blitt omtalt som riksmålets ypperste mester. Forfattere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Hans E. Kinck og Arne Garborg har omtalt hans arbeider i rosende ordelag. Henrik Lund har laget en radering av ham (gjengitt under forfatterens navn i Gyldendals store konversasjons-leksikon fra 1972).

Tilknytning til Akershus (Asker)
Tryggve Andersen bodde i Asker i siste del av sitt liv, fra 1914. Før han kom til Asker hadde han bodd i Danmark.
Sammen med sin kone leide han til å begynne med husrom hos gårdbruker Anton Hanevold.

Etter snaut et år flyttet de til Asker sentrum, hvor de holdt til i Villa Sommero, hos Borgen. Villa Sommero var en brun sveitservilla som sto vis à vis Asker Bygg. Opprinnelig sto huset i Ånnerudbakken, tett ved Harbitz. Villaen brant forøvrig ned omkring 1976. Fra 1916 bodde de på Nordre Bondi gård.

Mens Andersen bodde i Asker var han sengeliggende i lange perioder. Han skrev blant annet brev til Johan Bojer hvor han med et glimt i øyet fortalte om sine bedrøvelige sykdomserfaringer. Han skal ha hatt en uvanlig sans for det makabre; det blir for eksempel fortalt at penneskaftet hans, som han skal ha fått av Nini Roll Anker, var laget av en menneskeknokkel og gikk under navnet ”bispebeinet”.
Nini Roll Anker var en god venn av familien, og som ung forfatter hadde hun fått hjelp med litterære råd og korrekturlesning av Tryggve Andersen. I 1918 flyttet han fra Asker til et sanatorium på Hadeland.

Verk fra området
Sannsynligvis er hans siste bok Ulykkeskatten skrevet i Asker. I innledningsnovellen siterer han en omtale av Arne Garborg i Asker og Bærums Budstikke. Vi kjenner til at han skrev et par artikler for Tidens Tegn mens han bodde i Asker, men ellers vet vi lite om hans produksjon i denne tiden.

Litteratur
Chr. Gierløff har skrevet en biografi om ham som ble
utgitt i 1924.