Henrik (Arnold) Wergeland
 
dikter
  1808-1845


Utdannelse, utgivelser, kunstnerisk særpreg
 Henrik Wergeland var født i Kristiansand.
I sin selvbiografi Hassel-Nødder (1845) forteller han blant annet om sine tidligste barndomserindringer. I følge hans egen fars dagboksnotater var Henrik «ikke meget-støjende eller hengiven til Leeg... han har fra det første av været alvorlig. Han sætter megen Priis paa Pænhed i Klæder, og er kun neppe 5 aar ... Henrik har et besynderlig Glimt i øjnene, som jeg ikke seer hos mine andre børn».

I 1814 ble faren valgt som representant til Eidsvoll-forsamlingen og i 1816 ble han utnevnt til prest i Eidsvoll sogn, hvilket førte til at familien flyttet til Eidsvoll.

I 1819 begynte Wergeland på Christiania Katedralskole. Som student skrev han små vers, noveller og skrekk-romantiske ridderhistorier. Han forteller at han av sine medstudenter fikk «gratis Underviisning i at drikke stærkøl i store kvantiteter, og i at røge Tobak» (Hassel-Nødder). Men da han avla eksamen i 1825 fikk han den beste karakteren av avgangselevene (han måtte imidlertid ta opp igjen geometri, for han hadde levert blankt, han var svært lite glad i matematikk). I denne tiden var han elev ved sin onkel Andreas Auberts tegneskole og underholdt sine medelevene med karikaturtegninger. Etterhvert tok han fatt på sine teologistudier (1826-28).

Hans intense kjærlighet til Hulda Malthe er utgangspunktet når han senere skriver glødende om sin elskede ”Stella” (I Digte. Første Ring, som kom ut i 1829). Her kommer en erotisk/religiøs livsanskuelse til syne, han er inspirert av religiøse og rasjonalistiske åndsretninger fra fortid og samtid. Han skrev flere frierbrev til Hulda, men fikk avslag fordi hun synes han var for lettsindig!

To år etter at han var ferdig teolog kom det mektige, religiøse eposet (hans hovedverk) Skapelsen, Mennesket og Messias (1830).
Mange av idéene han tar opp her, har nok sin bakgrunn i teologistudiene.


Henrik Wergeland skrev flere dikt til frihetens forsvar og kjempet de undertryktes sak (for eksempel i jødesaken). Ellers var han politisk radikal og redigerte blant annet Statsborgeren, tidens mest radikale organ. Han kjempet blant annet for norskhet i språket.

Han lykkes aldri i å få noen prestestilling. Hans "viltre" liv og brennende engasjement gjorde at han ble betraktet som en rabulist. Kongen besluttet å gi Wergeland 200 spesiedaler årlig. Denne ”hoffpensjonen” var det mange som så på med forakt. Han ble ansett som klassesviker, selv av sine nærmeste venner.

I 1840-årene reviderer han sitt ungdomsverk Skapelsen, Mennesket og Messias (tittelen blir da Mennesket).

I Jan van Huysums Blomsterstykke får vi innblikk i deler av han kunstsyn. I andre dikt fra 40-årene, som Jøden, Jødinden, Svalen og Den engelske los er smerte og medlidenhet vesentlige motiver.

Tilknytning til Akershus (Eidsvoll)
 Henrik Wergeland vokste opp på Eidsvoll, og gjennom hele livet skal han ha følt en sterk tilknytning til stedet. Familien bodde på prestegården (litt utenfor sentrum, like ved kirken) fra 1817.

Kjent er søsteren Camilla Colletts beretning om bardommens Eidsvoll: «Alle vi fem ville Børn ere oppvoxede på Landet, og vore Tilbøjeligheder og Anlæg, vore Feil og lidenskaber trivedes saa frodigt som Træerne, vi plantede i vore små Haver; thi Fader vaagede blot i det store over oss, over vor moralske oppførsel. Moder er det beste menneske som kan gives, men der maatte sanderlig meere Energie, end hun besidder, og mindre af denne hos os, for at kunne bøie og lede os, og saaledes voxede vi alle i største Uskyldighet op med Feil, som i omgang med andre først skulle træde frem og hevne seg paa os selv» (Kilde: Norsk biografisk leksikon, 1977, bind 18, s. 479).

Mens Henrik Wergeland var student, og senere da han arbeidet i hovedstaden, tilbragte han feriene hjemme på prestegaarden. Eidsvoll bad ble opprettet etter at Henrik Wergeland fant en jernmineralkilde i et lite dalføre på gården Eidsvoll-bakken i 1833/34. Til minne om hans funn, kalles dalen Wergelandsdalen.

Verk fra området
 Det sies at Eidsvolls politiske historie, stedets natur og samværet med familien i Eidsvoll, satte dype spor i Wergelands forfatterskap.

I diktet Til min Moder innreder han et hellig rom, et slags kapell, for sin tro og sin diktning hjemme på Eidsvoll. I hans fødeby ble Gustav Vigelands statue av ham avduket den 17. mai 1908. Ottar Espeland seiret i konkurransen om å utføre et Wergeland-monument på Eidsvoll (1958). Fire år senere ble statuen avduket.

Litteratur
 I 1896 skrev Bjørnstjerne Bjørnson Den moderne norske litteratur, som inkluderer et portrett av Wergeland (s. 563-598). I Norsk biografisk leksikon fra 1977 finnes en informativ biografi skrevet av Leiv Amundsen (mange av opplysningene ovenfor er hentet derfra). Yngvar Ustvedt kom med en biografi i 1994. Rolf Nyboe Nettum har en del enkelttolkninger i Fantasiens Regnbuebro, fra 1992. H. Beyer skrev i 1945 en biografi om Wergeland.
Dagne Groven Myhren leverte i 1987 en doktorgrad med tittelen Kjærlighet og logos: en undersøkelse og en sammenligning av Henrik Wergelands verdensdikt: Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) og Mennesket (1845). Svein-Roald Moen diskuterer også Skapelsen, Mennesket og Messias i sin bok fra 1988.

Et par skjønnlitterære verk kan anbefales; Barthold Halles Roser i Ørkenen fra 1991 og Ingeborg Refling Hagens I natt red'n Henrik forbi fra 1958.