(Nils) Gustav Wentzel
 
maler og tegner
  1859-1927


Utdannelse, studiereiser, verv, utstillinger
 Gustav Wentzel hadde opprinnelig planer om å bli arkitekt, og gikk derfor i murerlære fra 1875 og fikk svennebrevet etter noen år. Men etterhvert ombestemte han seg og ville bli billedkunstner. Fra 1879-81 var han elev ved både Knud Bergsliens malerskole og ved Den kongelige norske Tegneskole i Kristiania. Han mottok en kort tid veiledning fra Frits Thaulow på det såkalte «friluftsakademiet» på Modum (1883). Denne korte læreperioden har nok satt spor, for herfra stammer nok hans interesse for friluftsmaleriet.

Våren 1883 reiste han til Paris for første gang. Våren etter kom han tilbake og studerte ved Academie Julian under W. Bouguereau. Samme sted var han elev ved Academie Colarossi, under Alfred Roll og Léon Bonnat.
I en kort periode var han også tilknyttet Harriet Backers malerskole (i 1910).

Han var stadig på studieturer rundt om i Norge (Hardanger, Hedemark, Hallingdal m. m.) og i utlandet (Italia, Frankrike (Paris) og Tyskland (München)).

Han hadde diverse verv, han var blant annet styremedlem i Bildende Kunstneres Styre og medlem av Bildende Kunstnerens fagforening. Han mottok flere utmerkelser, spesielt kan vi trekke frem hans medaljeplass på Verdensutstillingen i Paris i 1889 og hans gullmedalje i Antwerpen i 1894.

Han er portrettert av blant annet Jens Wang (i 1887, gjengitt i Kunst og Kultur fra 1935, s. 188) og karikert av Oscar Lærum (i VG, fra 27.03.1893). Hans selvportrett er blant annet gjengitt i Aftenposten fra 13.02.1927.

Wentzel har hatt flere separatutstillinger og vært representert på flere kollektivutstillinger i Norge og utlandet, både før og etter sin død (se Norsk kunstnerleksikon). Asker kunstforening arrangerte en minneutstilling for ham i 1988, og i 2002 ble det laget en liten minneutstilling i Lom.


Kunstnerisk særpreg
 Hans verk er basert på nøyaktige naturobservasjoner, og hans stil er ofte blitt karakterisert som fotorealistisk. Med stor overbevisning gjengav han for eksempel ulike tekstilers stofflighet.

Hans møte med fransk kunst styrket hans sans for farvens omskiftelighet og atmosfæriske virkninger.

Genrebilder og folkelivsskildringer går igjen i hans motivkrets. Flere av hans arbeider fra 1890-årene har et nyromantisk preg; hverdagsrealismen viker noe for det stemningsfulle. Han maler glødende solnedganger, nattestemninger i blåtoner og symbolladede figurmalerier.

Tilknytning til Akershus (Asker)
 Han og konen Kitty Wentzel (f. Betzmann) var bosatt på Hasselbakken (nærmeste nabo til Venskaben i Asker sentrum) i årene 1892-1901. Hun var egentlig billedhugger, men arbeidet som journalist.

Han er uten tvil en av Askers mest betydningsfulle malere. Han har skildret mange landskap og områder i Asker, og spesielt er han kjent for sine vintermalerier. Mens han bodde på Hasselbakken lot han bygge Wentzelhytta på Vardåsen, men etter få år solgte de den, antageligvis fordi den gjentatte ganger var utsatt for hærverk. I 1901 besøkte Gustav Wentzel Italia og Paris, og bosatte seg deretter i Vågå med sin kone. Da ekteparet flyttet til Asker igjen i 1904, slo de seg ned i ”Gamlestua” på Borgen. Noen år senere bygget de Bjørneborgen (tett ved ”Gamlestua”) hvor de bodde frem til 1910, da skilte de lag.

Verk fra området
 Fra hans første periode i Asker har vi mange vinterlandskap, blant annet Vinter, Asker kirke (1896, i Asker kommunes eie), Skirenn i Fjelkenbakken (et av hans hovedverk, 1892-1898, i privat eie), Snebrøyting i Asker (fra 1890-årene, i privat eie) og Isskjæring på Bondivannet (fra samme tid, i privat eie). Vi kan ellers nevne Øktakaffe (i Lillehammer Bys Malerisamling) og Høstsol, Asker (1894, i privat eie) Ellers skal han ha malt bilder med følgende titler: Sol over Askergårdene, Fusdalgården i snefokk, Bleikerhaugen i måneskinn og 25 minus grader, men det er ukjent hvor disse fremstillingene er i dag.

Han skal ha vært en ivrig friluftsmaler, selv i tyve minusgrader var han ofte å se på veiene med staffeli og malersaker under armen. Han har gjengitt flere gårder i Asker, eksempelvis Drengsrud gård (i Venskaben) og Bondi gård (i privat eie).

Fra hans senere periode i Asker har vi fremstillinger som Julelasset (1906) og det stemningsfulle maleriet Fiskergutt ved tjern (i privat eie).

Maleriet Tufen på ski, som viser sønnen til Hulda og Arne Garborg på ski, er anatageligvis malt i Asker og er utstilt på Asker Museum.

I 1894 malte Wentzel et 50-60 kvm stort veggmaleri på Hasselbakken. Det ble nedmontert og satt opp på Venskaben, hvor det fremdeles er å finne.

Litteratur
 Han er omtalt i diverse aviser og tidsskrift med jevne mellomrom fra 1880-årene og frem til i dag. Spesielt kan vi nevne S. Willochs artikkel i Kunst og Kultur fra 1927 og Kitty Wentzels artikkel om ham i samme tidsskrift fra 1942.

I boken Blant kunstnere i det gamle Asker (s. 79-), skisserer Karl Nilsen et bilde av maleren: «Vi ser ham for oss i ulveskinns-pels mellom Askergårdene og stasjonen, med staffeli og oppvarmede fargetuber i lommen».